Dette er et eksternt innlegg og gir uttrykk for skribentens meninger.
Enda en gang ble eldre med lave pensjoner ofret av Ap, Sp og SV.
Allerede i det foreslåtte statsbudsjettet i oktober viste regjeringen hvem som skulle bli rammet; nemlig minstepensjonister og andre med lave pensjoner. Dette ble bekreftet den 3. desember da regjeringen og SV ble enige om statsbudsjettet for 2024.
Statsbudsjettet inneholdt flere positive tiltak for uføre, studenter, barnefamilier og lønnstakere, mens pensjonistene kun fikk innstramminger. Dette til tross for den høyeste prisveksten siden 1980-tallet. Se bare på følgende:
Skatteprosenten på pensjonsinntekt forventes å forbli like høy i 2024 (5,1%), mens trygdeavgiften for lønnstakere reduseres fra 7,9 til 7,8%.
Alderspensjonister født i 1944 eller senere som mottar etterlattepensjon fra folketrygden (gjenlevendetillegg), vil ikke lenger få denne delen av pensjonen oppregulert i de årlige pensjons økningene. Dette vedtaket ble gjort av Stortinget under Solberg-regjeringen i 2020 og vil tre i kraft i 2024. Dessverre har Støre-regjeringen akseptert dette uten å gjøre noe for å endre det.
Det er svært skuffende at Stortinget har vedtatt dette, da det vil medføre et tap på flere tusen kroner per år og ramme rundt 50 000 personer, hvorav 93% er kvinner (ifølge NAV).
Minstepensjonister og andre som mottar bostøtte vil få den redusert fra april 2024.
Egenandelene økes med 4,35% for lege, psykolog, fysioterapi, poliklinikk, lab/røntgen, opphold ved opptreningsinstitusjoner, behandlingsreiser til utlandet og pasientreiser.
Det er satt av 300 millioner ekstra til tannhelse, men det er uklart om dette kun gjelder personer over 85 år. Dette vil heller ikke skje før i statsbudsjettet for 2025.
Eldre arbeidstakere i staten kan ikke lenger jobbe i 20% stilling uten at det påvirker pensjonen deres.
De fleste eldre ønsker å bo hjemme så lenge som mulig, noe som også regjeringen og Stortinget har lagt frem flere planer for. Spørsmålet er imidlertid hvordan eldre skal klare dette når det ikke lenger finnes politisk vilje til å gi dem økonomiske midler til å betale for grunnleggende livsnødvendigheter som mat, strøm og bolig.
Å heve minstepensjonen til fattigdomsgrensen vil koste omtrent 4 milliarder kroner, og med statens pensjonsfond utland på over 16 tusen milliarder kroner, er det skammelig hvordan pensjonistene blir behandlet. I tillegg kan man nevne at den reelle veksten i alderspensjon har vært -0,3% i gjennomsnitt de siste 10 årene (ifølge Pensjonistforbundet).
Dette viser tydelig hva Ap, Sp og SV mener om over 1 million mennesker i dagens Norge. Minstepensjonister og andre med lave pensjoner blir stadig dyttet lenger ut i en politisk ønsket fattigdom.