Dette er et eksternt innlegg og gir uttrykk for skribentens meninger.
Det nylige utspillet fra AP om en mulig innstramming i økonomisk støtte til immigranter for å få fart på integreringen, har NULL troverdighet. Og det er uansett altfor lite, altfor sent.
ND oppfatter APs «initiativ» som et rent symbolutspill for å berolige befolkningen, mens den uansvarlige innvandringspolitikken som AP ved Gro Harlem Brundtland lanserte på 70-tallet i prinsippet opprettholdes i tråd med sosialistenes åpenbart langsiktige plan.
Det er typisk for dagens stortingspartier, ikke minst AP, å holde bekymrede velgere med godt snakk og tåkeprat til katastrofen er et irreversibelt faktum.
I mange tiår har norsk venstreside, dominert av AP, med tidlig støtte av SP, vært pådriver for en avgivelse av suverenitet og en fatal befolkningsutskifting uten demokratisk forankring.
«Borgerlige» Høyre, Venstre og KrF har med tiden også hengt seg på.
Sågar FrP ga etter for uansvarligheten, da partiet satt i regjering i syv år med H, tidvis med støtte fra KrF og V, og hadde både finansministeren, justisministeren og energiministeren.
APs og det øvrige politiske etablissementets dominerende kontroll på offentlig byråkrati og media, har medført at denne nasjonalt destruktive politikken har fått pågå relativt uforstyrret.
Kritiske røster er konsekvent blitt ignorert, sensurert, demonisert og ekskludert i en innvandringsdebatt som nesten ikke har vært hørbar i Norge siden slutten av åttitallet.
Den norske politikken er veldig lik og synkron med den politikken som er blitt ført i Europa ellers, av ledende sosialistpartier og etter hvert feige borgerlige partier. Sverige og England er de verste eksemplene – tett fulgt av Frankrike, Tyskland, Nederland og Belgia.
Det er klare indikasjoner, blant annet gjennom lekkasjer fra britiske Labour, på at hovedmotivet for politikken har vært å styrke den sosialistiske maktbasen gjennom import av velgere som bestikkes med folkets penger til å stemme sosialistisk. Disse velgerne er nå så mange, at ingen «gammelpartier» tar sjansen på å opponere mot politikken. Selv FrP vakler.
Nå er det borgerkrigslignende tilstander i mange land pga. ghettofisering, kriminalitet og kamp om ressurser, som igjen har sin bakgrunn i omfattende uintegrerbar immigrasjon, samt annen overnasjonalt koordinert og samfunnsnedbrytende politikk, som eksempelvis. «Det grønne skiftet».
Den folkelige oppstanden mot den fatale politikken blir konsekvent diskreditert, tåkelagt eller skjult av norske hovedstrømsmedia. Politiske partier som tar til motmæle på demokratisk vis, blir utelukket fra debatter, og deres innsats for stortingsposisjon blir konsekvent sabotert av etablissementet.
Verken AP eller FrP har en resept som kan avverge et totalt demografisk, økonomisk og sikkerhetsmessig sammenbrudd i Norge. De mangler dessuten vilje.
Vi ser at andre partier motstrebende plukker opp retoriske elementer av Norgesdemokratenes utspill om remigrasjon, kriminalitetsbekjempelse og struping av det vettløse og evige pengedrysset over uintegrerbare immigranter, og toleranse for forkastelig opptreden.
Vi har lenge sagt at det må mye sterkere lut til, enn det noen av dagens fatalt sviktende stortingspartier er villige til å bruke.
ND mener at asyl- og flyktningpolitikken må skjerpes radikalt!
Les også: Kraftig politioppbud da Norgesdemokratene var på «spasertur» i Oslo
Norske politikere og byråkrater har tillatt en innvandring som er totalt ødeleggende – blant annet under henvisning til internasjonale forpliktelser som Norge slett ikke har.
Av de mange hundre tusen immigranter som har fått opphold i Norge siden «innvandringsstoppen» ble vedtatt i 1975, har kun et mindretall hatt legitimt krav på opphold i Norge, og enda langt færre på statsborgerskap og livslang offentlig forsørgelse av seg og sine etterkommere.
Svært mange kommer med en oppdiktet historie eller uten identifikasjon, ofte via andre førsteland (ref. «førstelandsregelen» i FNs flyktningkonvensjon). En stor del av dem som får opphold, reiser på stadige besøk til landene de hevder å ha flyktet fra, eller avslører på annen måte at de har fått opphold basert på løgn.
De er da per definisjon verken flyktninger eller asylsøkere i Norge.
De er imidlertid blitt ukritisk omtalt som dette, og som «nye landsmenn», av det norske etablissementet. Det hele har vært en stor svindel, men de fleste får allikevel bli i landet.
At norske myndigheter har hatt en meget liberal, naiv og til dels feig praksis for «familiegjenforening», har gjort vondt verre. Nå for tiden synes mange inkompatible immigranter å komme til Norge etter at en «ankerperson» har påberopt seg familiegjenforening.
Eksempelvis har det vært vanlig å hevde seg å være enslig mindreårig asylsøker, uten sikker dokumentasjon på identitet, alder og opprinnelsesland.
Obligatorisk gentesting praktiseres eksempelvis ikke.
I Sverige har dette vært nevnt som en stor utfordring. Myndighetene har ikke ønsket visshet.
En tannlege som varslet om at flere angivelig «enslige mindreårige» hadde tenner som 40-åringer, fikk sparken.
Les også: Ubehagelig å stå på stand for Norgesdemokratene: Ble angrepet av venstreradikal
Det er også verd å merke seg, at ingen har krav på permanent opphold, om de kvalifiserer til betegnelsen legitim flyktning eller asylsøker. De har krav på beskyttelse så lenge det er nødvendig, men så skal de etter FNs intensjon ut.
Iht. internasjonale konvensjoner må vi ikke integrere noen, men det snakkes i Norge som om en ofte umulig integrering er en plikt som påhviler Norge og det norske folk. Men det er tvert om – hjemsendelse er og må være regelen. Ellers vil det vestlige flyktningsystemet kollapse.
Fallitten er alt et faktum.
Norges snikinnmelding i EU via EØS (også regissert av AP ved Gro Harlem Bruntland, med Jonas Gahr Støre på laget), har i tillegg gjort det vanskelig å føre en forsvarlig innvandringspolitikk for landet.
Schengen-avtalen og dens prinsipp om «fri bevegelse» innenfor EU/EØS, har medført at alle land i Schengen-området er prisgitt de enkelte EU-lands kontroll med Europas yttergrenser – en kontroll som alltid har vært elendig i vekselvis flere land.
EU-sonen opplever kontinuerlig stor, uberettiget og demokratisk usanksjonert innvandring fra uintegrerbare kulturer. Svært mange av immigrantene er uten kompetanse og integreringsvilje, og søker først og fremst lett tilgang på penger og velferd. De tar seg uhindret gjennom Europa til de Schengen-landene som har de beste velferdsordningene, etter å ha entret sonen via EU-land med slapp grensekontroll og/eller naiv innvandringspolitikk.
Land som opponerer mot EU og selv sørger for egen streng grensekontroll, som eksempelvis. Polen og Ungarn, unngår de enorme problemene som følger med inkompatibel immigrasjon, men opplever da kritikk, trusler og sanksjoner fra EU.
Samtlige norske stortingspartier har passivt og aktivt bidratt til en totalt uansvarlig politikk for Norges vedkommende. FrP skuffet stort under sine syv år i regjering, der de bevisst unngikk å presse igjennom tiltak som de hadde gått til valg på, og som hadde monnet.
Les også: Remigrasjon, medlemsvekst og EØS: Intervju med Norgesdemokratenes Ole Anders Flatmo
Norgesdemokratene mener at det er større grunn til å tro på julenissen, enn å tro at AP eller FrP skal redde Norge fra å bli overbefolket, ruinert og ødelagt av den stadig tiltakende flodbølgen av uintegrerbar immigrasjon fra til dels imperialistiske og sterkt selvhevdende kulturer, som mange nordmenn alt har møtt i Norge gjennom egen erfaring.
Alle med tilstrekkelig kunnskap, logisk sans og omsorg for folk og land, skjønner at fortsatt immigrasjon vil eliminere vår nasjonale identitet, fred, frihet og folkestyre for alltid.
Stor skade er dessverre allerede gjort.
Norge har passert «point of no return», og kommer ikke utenom en snarlig og omfattende satsing på remigrasjon, om nasjonen skal bestå med sin velstand, trygghet, selvforsyning og umistelige natur, samt sine grunnverdier som frihet, demokrati, nasjonal suverenitet, solidaritet, identitet, kultur, språk, samlende tradisjoner og mye mer.
ND har en plan som umiddelbart vil gi stor reduksjon i kriminalitet og offentlige utgifter, samt bedre levekår for nordmenn flest, samt for de ærlige og tilpasningsdyktige immigranter som nå er i landet, og deres etterkommere. Vi vil også sørge for at det norske folk suverent skal eie og styre Norge i all fremtid.
Men det haster. Vi har ikke tid eller råd til å la oss sinke av prat og symbolpolitikk fra politisk korrekte stortingspartier med sviktende nasjonal lojalitet, som har vist at de er og blir en del av problemet.