Lyst på forandring? Styr unna Høyre!

Avatar photo
Arnt Rune Flekstad
Partileder, Liberalistene
Publisert 26. mars 2023 | 20:40

Dette er et eksternt innlegg og gir uttrykk for skribentens meninger.

Denne helgen har Høyre hatt landsmøte. Der har de tradisjonen tro dratt frem de faste talepunktene om reduksjon av skatter og avgifter, og måtehold i offentlig forbruk. Det gir i sedvanlig stil en avsmak. Ikke fordi jeg er uenig, men på grunn av dobbeltmoralen.

Vi blir stadig møtt av gravalvorlige fjes fra Høyre-politikerne som messer i det kjedsommelige om “edruelighet” og “sparsomhet” i tiden fremover. Optimismen er over, her skal vi åpenbart gjøres klar til uår. 

Om vi derimot ser på den politiske praksisen på Stortinget, hos regjeringen og i norske kommuner rundt om, er det som å gå inn i et alternativt univers. Her strømmer det inn penger raskere enn våre folkevalgte tilsynelatende klarer å finne på av nye tiltak og prestisjeprosjekter å svi av på.

Støre har blitt Norges Onkel Skrue som bader rundt i de stadig voksende inntekter fra skatter og avgifter mens folket er de fattige slektningene som står utenfor og ser trillebårene kjøres inn i pengebingen. 

Heldigvis er det stadig flere som ser denne forskjellen mellom retorikk og praksis, folk og politikere, og begynner å stille spørsmål.

Velgerne rømmer fra Støre og Arbeiderpartiet i en hastighet man aldri tidligere har sett. I en nylig måling fra Opinion er AP nede på 15,5 %, og det spås krisestemning på Youngstorget. Samtidig er det dessverre lett å glemme. Mange ser nå en nødhavn i Høyre som har vokst tilsvarende opp som AP har sunket ned.

Men hva skjedde egentlig under Erna sitt regime fra 2013 til 2021? Så vi et redusert offentlig forbruk? Gikk det totale skatte og avgiftstrykket ned? Så vi et stort kutt i offentlig byråkrati? Fikk vi flere ut i arbeid og færre på trygdeordninger? 

Snarere tvert i mot så vi en regjering som i praksis gjennomførte den samme politikken som var ført av deres påståtte argeste konkurrent årene før.

At Høyre og AP er konkurrenter er derimot nettopp fordi de konkurrerer om de samme velgerne. Det de krangler om er selve makten og privilegiene, ikke politikken.

Enorme sløseprosjekter, og budsjettsprekker som Follobanen, regjeringskvartalet og stortingsgarasjen, økning av statens andel av BNP fra 55 til 66 prosent av fastlandsøkonomien, og samtidig som antallet utenfor arbeidslivet økte til én av tre så økte antallet sysselsatt i offentlig sektor til likelydende 33 prosent. Det er uten å medregne offentlig eide foretak i privat næringsliv, slik som Statnett og Equinor.

Norge har flest offentlige ansatte i hele verden som andel av alle sysselsatte, bare med unntak av Danmark.

Noen påsto en gang at definisjonen på galskap er å gjøre det samme om og om igjen og samtidig forvente et annet resultat. I så fall er det galskap å tro at Erna og Høyre er medisinen. Du får den samme politikken, bare med forskjellig innpakningspapir.

Under lokalvalget 2019 dro NRK Satiriks, under dekke av å være nyhetsjournalister, ut til Arbeiderpartiets stand for å snakke med bystyrerepresentant Anders Røberg-Larsen. Der presenterte de Høyres program som om det var Arbeiderpartiets. Røberg-Larsen forsvarte så dette programmet entusiastisk foran kamera uten å overhodet forstå at han her argumenterte for erkefiendens politikk.

Spør man vilkårlige mennesker hvilken Statsminister som økte offentlige utgifter mest per skattebetaler mellom 1980 og 2019, er det nok få som ville sagt Erna Solberg. 

Offentlige utgifter, og dermed skatter og inflasjon, har vokst ut av proporsjoner med Høyre i regjering. Det er blitt så stort at for eksempel skatt på inntekt og formue kun utgjør ca. 20 prosent av statens totale inntekter. Hele inntekts- og formuesskatten kan avskaffes dersom vi hadde skrudd statsbudsjettet tilbake til 2016-nivå.

Les også: Heller skatteparadis enn skattehelvete

hvert år Høyre avholder sitt landsmøte kan du banne på at det snakkes varmt om skattekutt, redusert byråkrati og ansvarlige pengepolitikk, men hvor pokker var dere da dere hadde muligheten?

Hvorfor sviktet dere så totalt da dere i 8 år sammenhengende satt i regjering og svidde av penger som fulle sjømenn? Nei her må jeg beklage, sjømenn bruker jo sin egne penger, ikke andres. Over dammen har de et uttrykk; “Fool me once, shame on you. Fool me twice, shame on me.” 

Norges største parti er i dag Sofapartiet. Jevnt og trutt vokser dets tilhengerskare. Rundt én firedel av velgere stemmer ikke i stortingsvalget, og enda færre i lokalvalg. Partiene utenfor Stortinget har aldri vært større, og måler i disse tider til rundt 5 prosent. 

Stadig flere oppgir at de ikke finner noen løsninger i de etablerte partiene, eller at de ikke har tillit til disse. Med tanke på at mange som svinger fra det ene partiet til det andre, frem og tilbake som en pendel, mens man blir oppgitt, frustrert og sint over gjentatte løftebrudd og tåkeprat, er ikke det overraskende. 

Jeg drømmer om et Norge hvor vi ikke bare er best i verden når det kommer til antallet skatter, avgifter, offentlig byråkrati og vanvittige budsjettsprekker. Hvor vi – spesielt i nedgangstider – lar folk beholde mer av egen inntekt og dermed blir i stand til å håndtere økte kostnader. Hvor flere får råd til å leve gode liv og hvor vi fokuserer på verdiskapning og positivitet ute hos befolkningen heller enn statlige overføringer, byråkrati og dommedagsprofetier. 

Det tror jeg mange andre også ønsker. Men skal man få noe nytt, da må man også prøve noe nytt.

Foreslår null inntektsskatt for alle som tjener under 200.000

mest lest