Byrådet i Oslo vil endre dagens lærernorm og åpne for en mer fleksibel modell, samtidig som økte lærerutgifter legger press på skolebudsjettene.

Debatten har blusset opp etter forslag om å skrote normen, som regulerer hvor mange elever det kan være per lærer på hver skole. Byrådet mener dagens ordning hindrer effektiv ressursbruk.

– Lærernormen er veldig rigid. Den gjør det vanskeligere å sette inn ressurser der de faktisk trengs, sier utdanningsbyråd Julie Remen Midtgarden til NRK.

Stor kostnadsøkning

Bakgrunnen er blant annet økte kostnader knyttet til masterkravet for lærere. Ifølge byrådets anslag vil lønnsutgiftene ha økt med 547 millioner kroner på seks år, uten full kompensasjon fra staten.

Forslaget innebærer ikke å fjerne normen helt, men å beregne lærertetthet på kommunenivå i stedet for per skole. Det skal gi større frihet til å prioritere mellom lærere og andre yrkesgrupper i skolen.

Kan få negative konsekvenser

Kritikere frykter imidlertid at endringen vil føre til færre lærere og dårligere oppfølging av elevene. Utdanningsforbundet advarer mot konsekvensene.

– Hvis man skroter minstenorm for lærertetthet, vil det bety færre lærere ute i skolen i Oslo, sier leder Marianne Lange Krogh.

Byrådet avviser at målet er å kutte lærere, og understreker at ressursene skal brukes mer treffsikkert. Striden om lærernormen avgjøres til slutt av Stortinget.