Hun ble utbrent allerede i begynnelsen av 20-årene. Siden har Caroline Kunst Wergeland beveget seg gjennom gründerliv, ernæring, blogging og alternative livsstiler. I dag beskriver hun seg selv som en «fri sjel» – og mener flere bør ta tilbake makten over sine egne liv.
Wergeland er gjest hos Shurika Hansen, og samtalen beveger seg over et vidt spekter av temaer: fra mat og barneoppdragelse til vaksiner, islamisme og ungdomskriminalitet.
Men det går også en tydelig rød tråd gjennom det hele.
Wergeland vil forstå ting selv.
– Jeg ønsker å forstå, sier hun.
Det gjelder kroppen, maten hun spiser, mennesker hun er uenig med – og myndighetene hun ikke alltid stoler på.
Ble utbrent som 22-åring
Veien frem til dagens verdenssyn begynte på mange måter med hennes egen kropp.
Som ung arbeidet Wergeland i utelivsbransjen, blant annet som servitør og bartender. Hun beskriver seg selv som en person som alltid har jobbet mye.
Samtidig var kostholdet dårlig.
– Jeg jobbet veldig mye og spiste veldig mye junkfood på den tiden, sier hun.
Hun var bare 22–23 år da kroppen sa stopp og hun ble utbrent.
Et møte med det som gjerne omtales som «supermat» ble begynnelsen på en ny retning. Hun begynte blant annet med hvetegress og alger og opplevde selv at det påvirket kroppen positivt.
Det trigget nysgjerrigheten.
– Jeg vil gjerne til bunns i alt, sier Wergeland.
Hun begynte å studere ernæring og arbeidet etter hvert med supermat i helsekostbransjen.
Startet bedrift som 25-åring
Nysgjerrigheten førte raskt videre til gründerskap.
I midten av 20-årene startet Wergeland selskapet Superhelse sammen med en venninne. Søsteren hennes bodde i India, og Wergeland fikk kontakt med en fabrikk der.
De begynte å importere supermat til Norge.
Ifølge Wergeland vokste virksomheten raskt og fikk produkter inn i en rekke helsekostbutikker og andre kjeder.
Parallelt begynte hun å dele oppskrifter og skrive om helse på nett. Det utviklet seg etter hvert til en populær helseblogg, og hun ble tilknyttet United Influencers.
Men veksten krevde penger.
– Vi døde på topp. Vi trengte mer kapital i den farten vi vokste, sier hun.
Etter at hun fikk barn tok hun en pause, før gründerlysten igjen meldte seg.
Denne gangen var målet å lage sunnere plantebaserte alternativer til kjøttprodukter.
Sammen med en kokk utviklet hun blant annet «feiken» – et plantebasert alternativ til bacon.
– Det smakte helt likt som bacon omtrent, sier hun.
Produktet kom inn i Norgesgruppen og en rekke butikker, men også denne gangen ble kapitalmangel et problem.
– Pengene fløy. Vi trengte en ny investor og rakk ikke det i tide, forteller hun.
– Jeg ønsker å forstå
Wergeland har gjennom årene prøvd svært forskjellige kosthold.
Hun har vært veganer og vegetarianer og forteller at hun også har beveget seg i retning av det nesten motsatte – et svært kjøttbasert kosthold.
Det handler, sier hun, om den samme nysgjerrigheten.
Hun ønsker å prøve og undersøke ting selv før hun feller en dom.
– Jeg kan ikke drive og angripe eller snakke nedlatende om ting som jeg ikke har prøvd selv.
For Wergeland er dette en del av det hun omtaler som «bevissthet».
Hun mener mennesker i stadig mindre grad forsøker å forstå hvorfor andre tenker annerledes.
– Venstre og høyre er nå bare to angrepsposisjoner, sier hun.
Selv forsøker hun, sier hun, å bruke sine egne kanaler til å få folk til å reflektere fremfor bare å velge side.
– Vi ønsker jo ikke å forstå hverandre. Vi er mer opptatt av å angripe hverandre.
Mener teknologien har løpt fra oss
Wergelands kritikk av det moderne samfunnet kommer særlig til uttrykk når samtalen dreier inn på barn.
Hun mener utviklingen har gått for raskt.
– Teknologien har rett og slett løpt fra oss.
Wergeland mener konsekvensene nå blir synlige hos barna, og trekker særlig frem skjermbruk.
Hun sammenligner dagens oppvekst med sin egen barndom, da barn kunne dra hjemmefra om morgenen og komme tilbake sent på kvelden.
Ute kunne de falle, slå seg og gjøre egne erfaringer.
– Nå går barna rett inn på skjerm.
Hun tror også foreldrenes arbeidspress spiller en rolle.
Når foreldrene kommer utslitte hjem fra jobb, kan skjermen bli en enkel måte å holde barna opptatt på.
– Vi er overarbeidet når vi kommer hjem fra jobb, og da er det kanskje deilig at han eller hun setter seg på skjerm, så kan jeg få litt avbrekk, sier hun.
Vil «back to basic»
I sin egen familie forsøker Wergeland å gjøre ting annerledes.
I helgene prøver hun å ha svært lite skjerm og heller få barna ut i naturen.
Hun er også strengere enn mange andre foreldre på sukker og kosthold.
– Jeg tenker egentlig at vi bare går litt «back to basic».
Wergeland tar samtidig til orde for at det igjen bør bli mer akseptert at kvinner velger å være hjemme med barna.
Hun understreker at hun ikke er motstander av kvinner som satser på karriere.
– Jeg er absolutt for at kvinner skal gå for karriere hvis de ønsker det. Men jeg tenker også at det må være rom for at kvinner som har lyst til å være hjemme og oppdra barna sine, ikke blir tvunget til å putte dem på institusjoner dagen lang fordi de er nødt til å tjene penger.
Uenig om vaksiner
På ett område blir uenigheten mellom Wergeland og Hansen tydelig.
Wergeland er svært skeptisk til vaksiner og sier at hun selv har brukt mye tid på å lese og undersøke temaet.
Hansen forteller på sin side at hun følger det norske vaksinasjonsprogrammet for sine barn.
– Jeg kan ikke tenke bedre enn leger og andre som har sett på vaksiner og helsemyndighetene. Jeg er bare et helt vanlig menneske, sier Hansen.
Wergeland sier hun har forståelse for det valget.
– Jeg dømmer ikke noen som gjør det.
Men hun mener samtidig at mennesker i større grad bør undersøke informasjon selv og ikke automatisk stole på myndighetenes anbefalinger.
Hun fremsetter i samtalen flere svært kontroversielle påstander om vaksiner og sykdom, blant annet om autisme, som Hansen utfordrer henne på.
De to blir ikke enige.
Men nettopp det blir også et eksempel på noe Wergeland mener mangler i samfunnsdebatten: muligheten til å diskutere uten å stemple motparten.
– Det viktige er jo faktisk at man kan snakke sammen om det og at man ikke går direkte inn på å dømme, sier Hansen.
– Jeg er ikke lenger bundet av hva alle andre tenker
Wergeland beskriver seg selv som en «fri sjel».
På spørsmål om hva det egentlig betyr, peker hun først og fremst på frihet fra andres forventninger.
– Jeg er fri fordi jeg ikke lenger er bundet av hva alle andre tenker.
Hun mener store deler av livet kan gå med til å bekymre seg for hvordan andre vurderer en.
Karriere, barn, prestasjoner og livsstil blir lett noe som skal tilfredsstille omgivelsene.
For henne handler frihet om å bryte med dette.
– Nå har jeg begynt å leve akkurat sånn som jeg vil, uavhengig av hva alle andre mener.
Hun ønsker også å komme nærmere naturen og bli mer selvforsynt.
– Jeg skal «back to the roots», få meg dyr og bli selvforsynt. Jeg skal ikke være avhengig av noen andre for å leve det livet jeg vil leve.
Det betyr ikke at kritikken ikke treffer henne.
Wergeland sier hun er sensitiv og unngår å lese kommentarfeltene når innleggene hennes går viralt.
Noen videoer har fått tusenvis av kommentarer.
– Det kan godt hende jeg er truet på livet, men jeg vet ikke om det.
Hun har derfor bedt mannen om å skumme gjennom de største kommentarfeltene for å oppdage eventuelle alvorlige trusler.
Bekymret for islamisme
Den siste delen av samtalen blir mer politisk.
Wergeland sier hun er blitt stadig mer bekymret for radikal islam og islamisme i Europa.
Hun understreker at hun ikke mener muslimer generelt.
– Jeg har ikke noe mot muslimer generelt. Dette handler om de som er radikale, altså islamistene.
Hun viser blant annet til utviklingen i Sverige og Storbritannia og frykter at miljøer med verdier som ikke er forenlige med norske kan få større innflytelse også her.
Wergeland mener moderate muslimer selv bør være tydeligere i oppgjøret med islamistiske miljøer.
– De burde begynne å snakke ut og sette ned foten.
Hun mener samtidig Norge må reagere langt hardere på ungdomskriminalitet.
Wergeland åpner for å senke den kriminelle lavalderen ved svært alvorlige lovbrudd.
– Kanskje 13. Noen ganger, i visse situasjoner, kanskje 12 hvis det er grove handlinger.
Hun mener dagens reaksjoner i mange tilfeller ikke er kraftige nok til å ha avskrekkende effekt.
Politisk sier hun at hun liker flere mindre partier, men at Fremskrittspartiet ligger nærmest dersom hun skal velge blant de etablerte partiene.
– Ta tilbake makten
Når Hansen avslutningsvis spør hva slags samfunn Wergeland ønsker seg, vender hun tilbake til utgangspunktet.
Frihet.
Hun ønsker et samfunn der enkeltmennesket har større innflytelse over eget liv og i mindre grad overlater beslutningene til autoriteter.
– Jeg drømmer om at vi skal begynne å bli mer suverene. At vi mennesker skal få mer makt selv, rett og slett.
Og dersom lytterne skal sitte igjen med én ting etter samtalen, er budskapet dette:
– Ta tilbake makten i oss selv. Tørre å si fra når vi føler at noe er galt. Tørre å lytte til vår intuisjon mer. Tørre å si nei når vi ønsker å si nei.
For Wergeland handler reisen fra utbrent 22-åring til gründer, trebarnsmor og selverklært «fri sjel» til slutt om akkurat det.
Å eie sitt eget liv.
– Begynne å finne veien innover.