Politifolk, deriblant kvinnelig politi, går hardt ut mot å kvotere inn kvinner i skarpe, operative funksjoner og opplæringsprogram.
Politiførstebetjent Line Løkken ved Innlandet politidistrikt har stukket hodet frem tidligere. I november 2023 skrev hun i Politiforum at hun den operative evnen og sikkerheten til de ansatte. Jentene har rett og slett ikke den fysiske styrken som skal til for mange situasjoner, mente hun.
Nå har hun sammen med to andre skrevet nok et innlegg i Politiforum. Og det har ligget på topp i dagesvis som mest lest på nettstedet.

I det nye innlegget i Politiforum tar Løkken og kollegaene Ingebjørg Helgesen og Sonny Andre Rio Edvardsen for seg opptak til utrykningsenheten (UEH) og den såkalte IP3-kursene.
IP3-godkjenning er politifolk spesielt trent for skarpe oppdrag. Over 100 treningstimer i året. Inngår i politidistriktenes utrykningsenheter (UEH).
Kritiserer kvotering i politiet: – «Kvotering har ingen plass bak et skarpladd våpen»
I kronikken uttrykker Line Løkken og kollegaer skarp kritikk av Politidirektoratets (POD) mål om økt kvinneandel i operative enheter som Utrykningsenheten (UEH). Forfatterne mener at strategien fører til kvotering, noe de mener er uheldig både for de operative kvinnene selv og for kvaliteten på tjenesten.
– Vi mener PODs strategi for å få flere kvinner inn i utrykningsenheten (UEH) fører til kvotering og dårlige inngangsverdier for kvinner i UEH. Det er på tide at noen snakker på vegne av de operative kvinnene, skriver de, og viser til at seleksjon til skarpe avdelinger burde baseres på kvalifikasjoner, ikke kjønn.
POD har som mål at minst 20 prosent av deltakerne på IP3-kursene skal være kvinner innen utgangen av 2023. Løkken og kollegaer mener at det er viktig å fokusere på hvordan politiet kan beholde operative kvinner og hvorfor flere kvinner ikke er på patrulje, fremfor å oppnå spesifikke prosentmål.
– En seleksjon handler om å konkurrere seg frem til sin plass. Den rangerte plassen, sammen med helhetsvurderingen, ligger til grunn for om du blir tildelt kursplass eller ikke, understreker de. De er kritiske til tilfeller der kvinner, til tross for lavere rangeringer i seleksjonsprosessen, har blitt prioritert på grunn av overordnede mål.
Frykter for tilliten til opptaket
Forfatterne hevder at måltallet i praksis har ført til kvotering, noe de ser på som skadelig for tilliten til seleksjonsprosessen:
– Dette mener vi er kvotering, selv om kandidaten i seg selv er kvalifisert. Hvis normalen blir at kvinner prioriteres før menn som er bedre egnet, er det skadelig for tilliten til opptaket og prosessen rundt, skriver de.
Videre påpeker de at kvinner kan oppleve at de ikke er verdig plassen i operative enheter dersom de blir kvotert inn fremfor å konkurrere seg frem til den. De trekker frem eksempler på kvinner som har takket nei til plasser fordi de følte seg kvotert inn.
Ønsker likestilte tester
Forfatterne tar også opp problemstillinger knyttet til opptakskrav. De ønsker kjønnsnøytrale tester for opptak til UEH og påpeker at det i enkelte politidistrikter er forskjellige krav for kvinner og menn på fysiske tester. De mener dette kan gi en urimelig fordel til kvinnelige søkere.
– Vi mener dette blir feil, da det er den samme jobben som må gjøres uavhengig av kjønn og alder, skriver Løkken og kollegaer, og legger til at kvinner i operative stillinger ønsker like krav som sine mannlige kollegaer.
Kritikk mot spesialtilbud for kvinner
Kronikkforfatterne peker også på ulike tiltak rettet spesifikt mot kvinner i politiet, som forkurs for kvinner før UEH-seleksjon. Selv om de anerkjenner at slike tiltak kan motivere kvinner, mener de det er problematisk at tilbudene ikke er tilgjengelige for begge kjønn:
– Mange av disse tiltakene og tilbudene som kun er for kvinner, er positive i den forstand at det kan klargjøre og motivere aktuelle kandidater til å søke for eksempel UEH. Men det er urettferdig i den forstand at de burde være tilgjengelig for begge kjønn.
Kritiske til kvotering i skarpe situasjoner
Kronikken avsluttes med en sammenligning mellom kvotering i operativ tjeneste og situasjoner hvor liv står på spill:
– Tenk dere en pasient som skal ha en hjertetransplantasjon. Vil pasienten ønske den beste kirurgen, eller en som er kvotert inn? Svaret er enkelt. Kvotering har ingen plass på operasjonsbordet, og den har heller ingen plass bak et skarpladd våpen, konkluderer Løkken og kollegaer.
De oppfordrer til at POD og politiske myndigheter tar en grundigere gjennomgang av retningslinjene for å sikre at kvalifikasjoner og kompetanse står i fokus, fremfor kjønnsfordeling.
Fakta
Det er fem kategorier innsatspersonnel ifølge Politiforum.
Politiets innsatspersonell (IP) er delt inn i kategorier etter kompetanse.
I innsatspersonell kategori 1 (IP1): Beredskapstroppen.
I kategori 2 (IP2): Livvakttjeneste.
IP3-godkjenning: Politifolk spesielt trent for skarpe oppdrag. Over 100 treningstimer i året. Inngår i politidistriktenes utrykningsenheter (UEH).
I kategori 4 (IP4): Andre politifolk som utfører operativ tjeneste Gjennomfører årlig utdanning og godkjenningsprøve for tjenestevåpen. Trener minst 48 timer.
IP5-mannskaper: Ikke godkjent for å bruke våpen.
iNyheter trenger din støtte. Tegn abonnement eller støtt oss på Vipps 763291 bank 1506.80.92768 eller PayPal
Landet vårt blir rasert av «kjønnsidioti»