Dette er et eksternt innlegg og gir uttrykk for skribentens meninger.
iNyheter har en lengre artikkel om en prest som har forlatt sin tro fordi Gud tillater ondskap og selv er ond. Det ondes problem og evolusjonsteorien har i mange 10-år vært de to viktigste årsaker til at folk i Vesten har forlatt kristen tro. Det finne masse litteratur om tematikken.
Når slike eksistensielle forhold dukker opp, føler jeg det naturlig å stille spørsmålet: Hvor kommer alt fra? Og da kommer jeg ikke utenom en allmektig Gud.
Moderne vitenskap er forenlig med Bibelens første vers som sier: I begynnelsen skapte Gud himmel og jord. Universets opprinnelse og dets fin-innstilling av naturkonstanter forklares best med skapelse. Vitenskapen kan ikke fortelle oss hvordan liv ble til. Derfor tror jeg at også livets opprinnelse krever en Skaper. Denne tro utgjør basis for mitt verdensbilde. Vi blir ikke kvitt Gud.
Gud har mange sider: Han er allmektig, allvitende, alle steds nærværende, kjærlig, rettferdig, og tre ganger hellig – hellig, hellig, hellig. Han har gitt oss regler å leve etter. Vi synder når vi bryter disse bud. Det krenker Hans hellighet og vekker Hans vrede, og vil føre til straff hvis man ikke angrer og ber om tilgivelse. Gud er den ultimate godhet.
Bibelens Gud har utvalgt jødene som sitt folk. Han gav dem Bibelen som gir bud og regler å leve etter. Når synd kom inn i verden ble det behov for en mellommann, en megler, mellom Gud og mennesket for å skape forsoning. Denne mellommann er Jesus Kristus, og Han skulle være av jødisk blod. Derfor kunne jødene som folk og nasjon ikke gå til grunne. De måtte beseire alle forsøk på å utslette dem.
Bibelen sier at så lenge måne og stjerner skinner, skal jødene eksistere. De kan ikke utslettes. Den sier også at den som velsigner jødene, skal selv bli velsignet, og den som forbanner jødene skal bli forbannet. Jødene er Guds øyensten. Etter 430 års opphold i Egypt hvor israelittene ble gjort til treller, krysset de Rødehavet og kom over til den andre siden. Der ble de møtt av amalekitter som angrep dem i en hissig kamp.
Les også: Pastor John MacArthur: – Gud ville det onde for å vise sin herlighet
Amalekittene var et nomadefolk som stadig plaget og angrep israelittene. Men de levde i 450 år før de ble utslettet, så lenge varte Guds tålmodighet med dem. Haman som vi leser om i Esters bok, var amalekitt, og han fikk kongen til å utstede et dekret at alle jøder i den daværende verden skulle utryddes, og viser det sterke jødehatet i den amalekittiske kultur. Dette jødehatet var årsaken til at amalekittene ble utslettet. Mange andre stammer og folkeslag som stadig utgjorde en trussel mot Israel, forsvant også ut av historien, slik som hetitter, girgasitter, amoritter, ferisitter, jebusitter.
Det er mange sterke ord og uttrykk i Bibelen om den kamp Israels folk førte for å innta det lovede land. Dette får bl.a. Richard Dawkins til å omtale Gud som det verste vesen han vet om. De utsagn som I-nyheter artikkelen omtaler, gjelder amalekittene. Alle reagerer vi på ordbruken, vi bør forsøke å forstå at den avspeiler Guds vrede. Det er visse ting Gud rett og slett ikke tåler. Denne krigen var av kort varighet, og foregikk på et meget begrenset geografisk område så skadene og antall drepte ved erobringen var relativt begrenset.
Bibelen gjør det tydelig at hovedgrunnen til at disse folkeslag gikk til grunne, var deres levemåte med avguds dyrkelse, tempel prostitusjon, seksuelle perversjoner, barneofring, mord, vold, bestialitet og andre synder. De ville ikke ha blitt utryddet hvis de hadde levd på en sømmelig måte.
Ordbruken viser at en slik levemåte vekker Guds vrede, og vil alltid føre til straff. Israelittene fikk forbud mot å leve sammen med slike folk, som de heller ikke skulle gifte seg med. De skulle ikke bli smittet av hedendom og av kanaanitternes kultur og levemåte. Det ville føre til at de ikke ville overleve som en nasjon, et folk. De skulle være hellige, lydige og rene innfor Gud, og leve i henhold til de regler og påbud de hadde fått av Gud. Ellers ville de ikke kunne fortsette å være et utvalgt folk med en spesiell oppgave.
Bibelen omtaler Gud som en pottemaker. Av leiren lager han akkurat det han selv bestemmer. Så vi mennesker er bare leirklumper, og kan ikke påvirke pottemakeren. Da blir vi ganske små, og bør helst ha en ydmyk holdning. Vi kan protestere og klage, og ikke alltid forstå det som skjer, men pottemakeren har det siste ordet.
At jøder fortsatt eksisterer etter at de ble fordrevet fra Israel for 1800 år siden, og i dag har egen stat i det land der de bodde i 1500 år, at de snakker hebraisk slik språket var for mer enn 2000 år siden, og har bevart sin tusenårige tradisjon og tro, er unikt. Noe liknende har ikke skjedd i historien.
Så jødenes blotte eksistens er et mektig gudsbevis, mente Blaise Pascal. Kong Fredrik den store av Prøysens spurte sin hofflege om et gudsbevis, og legen sa at jødenes kontinuerlige eksistens beviste Gud. Antisemittisme og jødehat er også gudsbevis. I dag er dette hatet meget utbredt, nærmest universelt, og meget sterkt. Den beste forklaringen synes å være at mennesket ikke tåler at jødene gav oss en monoteistisk Gud, Bibelen og Jesus Kristus.
Man vil ikke høre om en Gud man en dag skal stå ansvarlig innfor. Det er vanskelig å finne en annen forklaring. Men det moderne mennesket glemmer én ting: En dag vil vi kunne erfare Guds vrede.
Loading ...