Dette er et eksternt innlegg og gir uttrykk for skribentens meninger.
Oslo AP vedtok anerkjennelsen av Palestina som stat – uten forbehold.
«Oslo Arbeiderparti mener at palestinere har rett på sin egen stat. Vi mener at to stater, som eksisterer fredelig side om side, er den beste løsningen på konflikten mellom Israel og Palestina». Videre krever Oslo Ap at bombingen av Gaza må stanse og at blokaden av Gaza må opphøre, skriver VG.
Realismen mangler
Oslo arbeiderparti må gjerne vedta og kreve, men det spiller dessverre ingen rolle hva norske politikere vedtar og krever. Realismen mangler i symbolpolitikk. Det framstår som identitetsposering for koret. For hver eneste mulighet palestinerne har hatt til å etablere sin frie og selvstendige stat, har de selv sabotert eller avvist. Fordi de primært har vært mer opptatt av å utslette Israel enn å oppelske Palestina.
Gaza for eksempel, har ikke vært okkupert siden 2005. Gaza-palestinerne har hatt sin egen politiske og militære ledelse siden 2007. Men i stedet for å skape og utvikle en fri stat med Israel som hensiktsmessig nabo, har Hamas brukt de siste 20 årene (og milliarder av bistandsmidler) til å kjøpe og/eller mekke og avfyre 10.000 missiler inn over israelske sivile boligområder.
Undergravende forbehold
Det skal løftes fram at Oslo Arbeiderparti også hadde med i uttalelsen at Hamas må stilles til ansvar for terroren mot Israel, og at gislene de tok 7/10 må frigis. Men det er bare så alt for betegnende at flertallet av de engasjerte palestinaaktivistene ikke klarte å utelate to ord, som dessverre undergraver forsøket på å manifestere en helhetlig og konsistent etikk: «Uten forbehold.» Dermed er det visst ikke så farlig med egenansvaret til Hamas allikevel. Å anerkjenne Palestina som stat uten forbehold samtidig som vilkåret er å avkreve innrømmelser fra Hamas (som 76 % av palestinerne støtter også etter massakren), henger ikke i hop.
Hvorfor er det så vanskelig for venstresiden eksplisitt å gjøre ansvarlig også palestinerne for den situasjonen de har havnet i? Og hvorfor bryr den seg tilsynelatende bare om døde arabere når jøder er involvert? Hvor var engasjementet i Libya 2011. Det vil si, engasjementet var der, men for Arbeiderpartiet handlet det om å bombe fram «Den arabiske våren»? Og hvor har engasjementet for Syria vært, hvis borgerkrig var en direkte følge av ødeleggelsen av Libya? I Syria ble flere hundre tusen drept, og de dør stadig. Diskrepansen framstår som et ubehjelpelig hykleri.
Fri Palestina – fra hykleri!
Engasjementet kan minne om Black Lives Matter og Antifa, som tilsynelatende kun bryr seg om svarte når svarte unntaksvis er ofre for politiet. Statistisk er en betydelig majoritet av sivile svarte drept av andre sivile svarte. Etter andre verdenskrig er 11 millioner arabere drept i krig, terror og opprør. Kun 0.03 prosent av disse er drept av Israelske soldater, resten er drept av andre, hvorav de fleste av andre arabere.
Det sagt, undertegnede stiller seg helt og holdent bak håpet og intensjonen om et selvstendig og uavhengig Palestina. Men ikke fra Jordan-elven til Middelhavet, som for antisemitter er metaforen for den totale utslettelsen av Israel og jødene. Altså: Fri Palestina fra Hamas og fra norsk hykleri!
La oss ta det derfra og håpe at venstresiden før eller siden helt uten forbehold skal kunne ansvarliggjøre også den svake parts jødehat, på samme måten som de nå ansvarliggjør jødenes krigføring i Gaza. Ingen med moralsk vett og hjerte ønsker en fortsettelse av denne krigen.