Ateistene i retten nok en gang

Avatar photo
Helge Lurås
Ansvarlig redaktør
Publisert 27. mars 2024 | 14:45

Fortjener Ateistene registrering som livssynssamfunn etter Trossamfunnsloven og dermed tilskudd på like linje med Human-Etisk Forbund. Det er spørsmålet Borgarting lagmannsrett nå skal vurdere.

I juni 2023 kom en dom i Oslo tingrett der Ateistene tapte sitt søksmål mot staten.

Foreningen Ateistene, som ble stiftet på 1970-tallet under navnet Hedningssamfunnet, fikk avslag fra Statsforvalteren på sin søknad fra 2021 om registrering som livssynssamfunn og medfølgende statsstøtte.

De klaget på vedtaket, men klagen ble ikke tatt til følge av Barne- og familiedepartementet (BFD).

Ateistene gikk deretter til søksmål mot Staten og saken kom opp i Oslo tingrett i mai. Der tapte de og anket dommen til lagmannsretten.

Hovedforhandlingene ble avholdt 12. mars.

Sakens kjerne

Staten har brukt en formulering i lovens forarbeider som argument mot Ateistene. Forarbeidene handler blant annet om hvordan man skal avgrense registreringen. Som det heter:

«Sammenslutninger som i hovedsak driver politisk, humanitær, kulturell eller forretningsmessig virksomhet, faller utenfor definisjonen. Det samme vil gjelde virksomheter som har andre hovedaktiviteter enn utøvelse av tro eller livssyn, for eksempel å fremme helse eller selvutvikling, å drøfte filosofiske spørsmål eller å bekjempe religion eller livssyn.»

Staten har argumentert for, og det gjorde også regjeringsadvokaten under rettsforhandlingene i Borgarting lagmanssrett, at Ateistenes hovedaktivitet var «å bekjempe religion».

BFD, representert ved regjeringsadvokaten, trakk frem punkter fra Ateistenes program, samt påstander fremmet i en bok, som sine bevis for påstanden.

Ateistenes påstand i sin prosedyre var at det de gjorde var «kritikk» av religion, og at kritikk av religion ikke uten videre kunne sies å være » bekjempe» religion. De viste til at religionskritikk var en del av ytringsfriheten. Ateistene mente deres livssyn var humanistisk og at Staten la feil faktum til grunn i avslaget.

Etter loven er staten pålagt å støtte alle tros- og livssynssamfunn på «lik linje», hevdet Ateistene. Støtten beregnes nå slik at utgiftene til Den norske kirke deles på antall medlemmer i DNK. Andre tros. og livssynssamfunn får et tilsvarende beløp utdelt for sine medlemmer som det beregnede støttebeløpet til DNK.

Det er over 700 registrerte tros- og livssynssamfunn i Norge. Ateistene håper nå altså å bli ett av dem.

Lagmannsrettens dom er ventet i midten av april.

mest lest