Ferske tall fra Folkehelseinstituttet viser at 656 mennesker tok sitt eget liv i 2025. Samtidig peker både nye helseundersøkelser og Mental Helse på økonomiske problemer og gjeld som en voksende belastning for mange.

Samtidig øker det økonomiske presset i befolkningen, og gjeld og privatøkonomi trekkes i økende grad frem som en del av belastningen for dem som sliter.

Kobler økonomisk press til selvmordsrisiko

Selvmord er sjelden resultat av én enkelt årsak. Likevel viser både hjelpeapparatet og nyere helseundersøkelser at økonomisk press i økende grad inngår i belastningsbildet for mange nordmenn.

De foreløpige tallene er del av FHIs dødsårsaksstatistikk. Selv om antallet er lavere enn året før, viser utviklingen fortsatt et alvorlig folkehelseproblem.

Samtidig må tallene leses over tid. Selvmordstall kan svinge fra år til år, men nivået har lenge vært høyt nok til at fagmiljøer og organisasjoner etterlyser sterkere og mer forpliktende tiltak.

I en pressemelding peker Mental Helse på en svensk studie som viser at personer med alvorlige gjeldsproblemer har to og en halv ganger så høy sannsynlighet for å ta sitt eget liv som andre. Organisasjonen understreker dessuten at norske husholdninger har høy gjeld sammenlignet med mange andre europeiske land, og mener dette bør få større plass i arbeidet med selvmordsforebygging.

I 2025 hadde Mental Helse over 1900 henvendelser til hjelpetelefon og chat der økonomi, inkludert gjeldsproblemer, var hovedbekymringen. Det tilsvarer i snitt fem samtaler hver dag. Så langt i år har organisasjonen registrert 541 henvendelser der økonomi er hovedtema, ifølge pressemeldingen.

Også FHIs egne folkehelsetall peker i retning av at økonomiske bekymringer har økt markant i befolkningen de siste årene.

Les også: Vedvarende press i privatøkonomien – én av fem tåler ikke en uforutsett regning

Husholdningenes gjeld på rekordnivå

Andelen nordmenn som oppgir økonomiske problemer har økt fra 16,2 prosent i 2020 til 22,4 prosent i 2025, ifølge Den nasjonale folkehelseundersøkelsen 2025.

Tall publisert av SSB viser samtidig at norske husholdningers gjeld fortsetter å øke og nå ligger på rekordnivå. Ved utgangen av 2025 var husholdningenes samlede gjeld på rundt 4.659 milliarder kroner. Inn i 2026 har nivået økt videre til nær 4.700 milliarder kroner.

Det tilsvarer over to ganger størrelsen på et norsk statsbudsjett.

Fra 2024 til 2025 økte husholdningenes gjeld med om lag 4,4 prosent. Det innebærer at gjelden ikke lenger vokser like raskt som i tidligere år, men likevel øker fra et allerede svært høyt nivå.

Et høyt gjeldsnivå gjør mange husholdninger sårbare for renteøkninger og økte levekostnader, og bidrar til et vedvarende press på privatøkonomien.

FHI peker samtidig på at økonomiske problemer ikke rammer jevnt, men i særlig grad er konsentrert blant sårbare grupper, som personer med lav inntekt og svak tilknytning til arbeidslivet. Videre rammer selvmord i stor grad personer i yrkesaktiv alder, og menn er klart overrepresentert i statistikken.

Personer med dårlig råd rapporterer langt høyere nivåer av psykiske plager, søvnproblemer og ensomhet. FHI peker også på at økonomiske utfordringer ofte virker sammen med andre belastninger, og kan forsterke allerede krevende livssituasjoner.

Les også: Støre i hardt vær etter LO-utspill om renta

Etterlyser ny handlingsplan

Samtidig er ikke økonomi alene forklaringen. Mental Helse trekker også frem sosiale forhold, mobbing, arbeidsmiljø, utenforskap og manglende mestring som faktorer som samlet kan påvirke selvmordsrisikoen.

Den forrige handlingsplanen for selvmordsforebygging er utløpt, og regjeringen arbeider fortsatt med en ny. Mental Helse mener arbeidet må få fortgang, og at planen må være forpliktende, fullfinansiert og inneholde tiltak som faktisk virker.

Organisasjonen peker på at selvmord kan forebygges, men at tiltakene må være konkrete og tilgjengelige. Blant forslagene som trekkes frem er lovfesting av lavterskeltilbud i kommunene, utbygging av Rask psykisk helsehjelp og tidligere innsats i skolen.

Når 656 personer tok sitt eget liv i fjor, samtidig som økonomiske bekymringer og husholdningenes gjeld øker, peker tallene mot et problem som ikke bare kan forstås individuelt. Det handler i høy grad om belastningene folk lever under – og om hjelpen kommer før situasjonen blir for tung å bære.

Les også: Sentralbanksjefen: Folk flest får bedre råd – til tross for krig og uro

Trenger du noen å snakke med? Hvis du eller noen du kjenner sliter med selvmordstanker eller psykiske belastninger, finnes det hjelp å få:

• Ved akutt fare: Ring 113 eller kontakt legevakt på 116 117
• Mental Helses hjelpetelefon: 116 123 (åpent hele døgnet)
• Kirkens SOS: 22 40 00 40 eller chat på kirkens-sos.no