Dette er et eksternt innlegg og står for skribentens meninger.

Det er bare et lokalvalg 11. september. Men ett utfall gjøre dette til et spørsmål om Støres fremtid: Internt i Arbeiderpartiet har lenge 20 prosent blitt sett på som en grense. Under det og katastrofen er total.

Nå i innspurten lanseres en ny grense: Hvis Høyre blir større enn Arbeiderpartiet, da er også katastrofen total.

Fritjof Jacobsen, politisk redaktør i Dagens Næringsliv, er siste mann ut med denne beskrivelsen: «Blir Høyre større enn Ap er det et åpent spørsmål om Støre er partileder ved neste valg,» konkluderer han.

Jacobsen har vært en av Støres argeste kritikere i mange år.

Det er det lett å ironisere over, siden Jacobsen sluttet på dagen i VG i 2019, og brøt ut av et ekteskap, for å bli kjæreste med Jette Christensen som da var stortingsrepresentant for Ap.

Det som hindret ham i å være kommentator i VG, har ikke hindret ham i å være redaktør i DN. Det er morsomt. Òg to forhold gjør det spesielt interessant. Det gir Jacobsen unik adgang til kilder som har arbeidet særdeles tett på Jonas Gahr Støre.

Dermed har det vært lett å avfeie hans harde kritikk av Støre som hevn fra hans kjæreste og hennes nettverk i Arbeiderpartiet. Men mennesker med hevnmotiv, kan ha rett. Kanskje de som sier at Støre er elendig, og som har jobbet tett med ham, har et poeng?

Tiden har på mange vis gitt Jacobsen rett: Støre er en dårlig leder.

Hadde noen i 2014 spurt hvilken norsk politiker som ville vært best i stand til å håndtere en russisk invasjon av Ukraina, og en påfølgende energikrise med Europa, ville de fleste ha pekt på Støre.

I dag vet vi sannheten: Støre halter, nøler, kommer med fraser, og holder fast med komplett urealistiske klimamål.

Støres begavelse på vei opp var hans evne til å gi inntrykk av at han var enig med alle han snakket med.

Støres forbannelse som leder er at han fortsatt forsøker å gjøre alle til lags, men ender med å gjøre alle forbannet. Klimamål, fattigdomsbekjempelse, batterifabrikker og Senterpartiet. Alle skal få sitt.

Hvis Jacobsen får rett, vil et valgnederlag bety starten på en maktkamp i Ap.

Reiulf Steen, Oddvard Nordli, Thorbjørn Jagland, Trygve Bratteli og Oscar Torp er alle eksempler på lederskikkelser i Arbeiderpartiet som ikke har gått av selv, men som tilslutt er blitt dyttet vekk. Arbeiderpartiet er ingen søndagsskole.

For alle oss som er gått trett av Støre så er dette gode nyheter.

I 2025 vil Arbeiderpartiet gå til valg med en ny leder. Det er imidlertid den eneste gode nyheten. Nestlederne i Ap, Tonje Brenna eller Jan Christian Vestre, virker som enda mer av noen pratmakere enn Støre selv.

Ved valget i 2025, er det Erna Solberg som ligger an til å overta.

Det vil si at Norge får en statsminister som vil ha identisk energipolitikk, klimapolitikk og Europa-politikk som dagens regjering.

Og hun står for minst like hissig pengebruk. Kanskje enda mer aggressiv, siden Erna er enda bedre venner med de delene av næringslivet som vil ha enda større sugerør ned i oljefondet. Erna vil sikkert love skattekutt, men bruker du mye penger, vil en regning før eller siden dukke opp.

Så dermed kan vi besvare spørsmålet: Ser vi slutten på Støre?

Svaret på det spørsmålet blir ja, kun i biografisk forstand. Hans karriere som statsminister, vil være over.

Hans politiske virke står derimot fjellstøtt: Samme innvandringspolitikk, samme energipolitikk, samme Europa-politikk, og den samme klimapolitikken.

Vi er et demokrati, men det er ikke rare valget vi gir oss selv.

Setter du pris på denne artikkelen? iNyheter trenger din støtte. Tegn abonnement eller støtt oss på Vipps 763291 bank 1506.80.92768 eller PayPal