Natt til lørdag drepte 18 år gamle Djordje Vilms den 34 år gamle Tamima Nibras Juhar. Begge er født i utlandet, han med serbisk og hun med etiopisk (og muslimsk) bakgrunn.
Motiver Vilms har oppgitt er politisk, han er siktet etter terrorparagrafen.
Politi og media har gitt stemplet «høyreekstremisme» om det. Men hvordan mediedekningens vinkling og omfang vært. Det diskuterte Ole Asbjørn Ness og Helge Lurås på en livesending tirsdag kveld.
– Vi er i oppkjøringen til valgkampen. Umiddelbart blir slike saker politikk. Jeg havnet selv i diskusjon med AUF-lederen på Twitter, som anklaget meg for å drive kulturkrig når folk blir drept av høyreekstremister. Hadde det vært en etnisk norsk kvinne drept av en palestiner som sympatiserte med Hamas, kunne jeg fort ha reagert på samme måte den andre veien. Alt blir politikk, sier Ness.
Statsminister Jonas Gahr Støre var tidlig ute med en uttalelse om at «alle skal føle seg trygge i Norge». Ness mener slike markeringer hører med, men at de ikke endrer det politiske bildet.
– Jeg tror ikke denne saken får stor politisk sprengkraft. Arbeiderpartiet vil nødig snakke om innvandring. Problemet er at dette er en innvandrer som drepte en innvandrer. Da blir det vanskelig for venstresiden å vinne retorisk.
Medienes forhastede konklusjoner
Et gjennomgående tema i samtalen er hvordan mediene dekker slike hendelser.
– Allerede søndag kveld slo NRK fast at det var et politisk motivert drap. Men politiet hadde bare sagt at gjerningsmannen selv hevdet det. Samtidig fortalte de at en psykiater fulgte avhørene. Den opplysningen ble ikke tatt med, sier Lurås.
Ness peker på at mediene er svært raske til å slå fast høyreekstremisme som motiv, mens islamistisk vold ofte tones ned.
– Vi husker Kongsberg-saken. Gjerningsmannen var islamist, men ble raskt fremstilt som psykisk syk. Denne gangen ble gjerningsmannen stemplet som høyreekstremist nesten umiddelbart. Forskjellen er påfallende, sier Ness.
Lurås understreker at dekningen stilnet raskere enn forventet.
– Hadde gjerningsmannen vært en etnisk nordmann, og høyreekstremist i tillegg, ville vi sett en helt annen dekning. Da ville det kommet et ras av artikler med eksperter på radikalisering, lange gjennomganger av høyreekstreme miljøer, og analyser av trusselbildet. Denne gangen stilnet det mye raskere, sier Lurås.
Når mediene velger side
Ness mener dekningen ikke bare handler om journalistikk, men også om politiske interesser.
– Jeg tror Arbeiderpartiet og venstresiden ser at dette kan være en vinnersak for FrP. Derfor blir det heller stille. Arbeiderpartiet vil ikke ha innvandring som tema, for det taper de på. Men FrP ønsker å snakke om det. Dermed oppstår et vakuum, sier han.
Lurås følger opp:
– Hadde dette skjedd for tre-fire år siden, ville mediene kjørt hardere. Nå ser de at temaet faktisk kan styrke høyresiden. Derfor ble det raskt tonet ned, sier han.
Hele sendingen kan sees her: