Flere pensjonister fikk sjokk da årets skattekort tikket inn. I tirsdagens sending av NRK Debatten gikk Frp-leder Sylvi Listhaug hardt ut mot finansminister Jens Stoltenberg og regjeringens nye modell for boligverdsettelse, som har sendt formuesskatten kraftig opp for mange boligeiere.

– Mange fikk seg en støkk da de sjekket skattekortet og så at ligningsverdien på boligen hadde steget med flere millioner kroner, sa programleder Åsa Vartdal innledningsvis.

Den nye boligprismodellen har justert ligningsverdiene nærmere markedsverdi. Resultatet er høyere formuesskatt for titusenvis av boligeiere – særlig i pressområder.

– Skattehopp på titusener

Blant dem som stilte i Debatten var pensjonistene Inger-Lise Mathiesen og Tore Bratsberg (77).

Mathiesen fortalte at hun og ektemannen solgte hus og kjøpte leilighet i Oslo sentrum for 12 år siden. I år ble ligningsverdien satt til 12,7 millioner kroner, mens anslått markedsverdi er 16 millioner.

– Det betyr at vi hopper over en grense som gjør at hver million i verdiøkning gir 7.000 kroner mer i skatt. For oss blir det rundt 42.000 kroner ekstra i året, sa hun.

Bratsberg viste til at boligen han kjøpte i 1930 for 30.000 kroner nå har fått en ligningsverdi på 29,5 millioner kroner på skattekortet for 2026 – opp fra 19,5 millioner i 2022.

– For oss betyr det rundt 52.000 kroner mer i skatt i året. Med pensjon litt over snittet og litt leieinntekter klarer vi det akkurat, men hvis en av oss faller bort, blir det tøft, sa Bratsberg.

Senere i sendingen ble Stoltenberg utfordret på hvordan pensjonister skal håndtere den økte skatteregningen. Finansministeren pekte da på at boligeiere selv må vurdere hvordan de løser situasjonen – da Bratsberg nevnte han kunne ta opp lån med sikkerhet i boligen.

– Det er opp til hver enkelt hvordan de vil håndtere dette, sa Stoltenberg, og viste til at mange har store verdier bundet opp i bolig.

Stoltenberg: – Nødvendig for rettferdighet

Finansminister Jens Stoltenberg avviste at regjeringen bevisst rammer pensjonister.

– Det vi ønsker er et mer rettferdig skattesystem. I mange år har dyre boliger vært verdsatt lavere enn markedsverdi, mens rimeligere boliger har vært overvurdert. Det retter vi nå opp, sa Stoltenberg.

Ifølge tall fra SSB får 218.700 personer økt formuesskatt, mens 229.400 får redusert skatt som følge av omleggingen.

Stoltenberg erkjente likevel at utslagene har blitt større enn departementet la opp til.

– Dette gir rundt en halv milliard kroner ekstra inn til staten. Disse pengene skal tilbakeføres, men vi har ikke landet hvordan ennå, sa han.

Han viste også til at systemet tidligere førte til at store villaer i Oslos beste strøk kunne betale mindre formuesskatt enn rekkehus i distriktsbyer.

– Slik kan vi ikke ha det, sa finansministeren.

Listhaug: – Direkte opprørende

Frp-leder Sylvi Listhaug gikk hardt i rette med regjeringen.

– Folks hus og hjem skal ikke være et skatteobjekt. Det er direkte opprørende å høre finansministeren mene at eldre folk bør ta opp lån for å betale skatt til en stat som flommer over av penger, sa Listhaug.

Hun viste til at Frp advarte mot utviklingen allerede før jul.

– Mange pensjonister får nå skatteregninger på mange titalls tusen kroner mer. Først ble det kalt rettferdig, nå innrømmes det at utslagene er uheldige. Dette er nok et eksempel på at Arbeiderpartiet jakter inntekter overalt, sa Listhaug.

Hun advarte særlig mot konsekvensene for enslige eldre.

– Det er enda verre for enker og enkemenn som bor alene og får regninger på 60–70.000 kroner. Dette er folk i 80- og 90-årene som ikke kan jobbe mer eller skaffe ekstra inntekt, sa hun.

Stoltenberg avviste at omleggingen er ment å øke statens inntekter, og fastholdt at eventuelle merinntekter skal betales tilbake.