Til slutt vil Sánchez la oss holde en folkeavstemning om uavhengighet, sier den katalanske presidenten

Til tross for at Spanias statsminister Pedro Sánchez har gjort forsøk på å dempe uavhengighetstrangen i Catalonia, uttaler president Pere Aragonès til Euractiv at han fremdeles håper på at sosialistene vil vike og tillate en folkeavstemning om selvstyre.

Siden det siste valget i Spania i juli, har katalanske nasjonalister fått overtaket i forholdet til Madrid, da Sánchez er avhengig av deres støtte for å beholde makten.

Som følge av intense diskusjoner, står Spania nå overfor vedtakelsen av en kontroversiell amnestilov, som vil benåde alle som deltok i det ulovlige forsøket på løsrivelse i 2017 – en hendelse som rystet nasjonen og preget den politiske debatten i lang tid.

Men Catalonia sin president har fortsatt blikket fast mot målet om selvstendighet, forteller han i et intervju med Euractiv. Han er også klar til å utnytte sin forhandlingsposisjon for å tvinge sosialistene til å godta en folkeavstemning om selvbestemmelse – selv om Sánchez ved flere anledninger har uttalt at en slik folkeavstemning er utenkelig.

«Vi ble fortalt at amnesti var umulig, og nå er det mulig. Nå blir vi fortalt at folkeavstemningen er umulig», sa han og la til: «Vi vil sette den politiske styrken og valgkraften i tjeneste for dette målet, og vi vil ende opp med å gjøre det mulig.» 

Dersom samtalene med sosialistpartiet ikke fører frem, står Aragonès beredt til å utnytte sine syv medlemmer i parlamentet, som er nødvendige for sosialistene. 

«Dette gir oss mulighet til å påvirke (…) og jeg tror det er slik vi kan gjøre fremskritt», la han til.

Aragones mener at amnestiloven kun representerer det første trinnet mot å gjenopprette dialogen med Madrid, «for å kunne innlede en ny forhandlingsfase», la han til. 

Amnestiet inngår som et element i en serie tiltak som den spanske regjeringen har implementert for å gjenopprette et normalisert forhold til Catalonia. Disse tiltakene har ifølge Sánchez bidratt til å redusere Catalonias ønske om uavhengighet.

Sánchez uttalte at det har blitt besluttet å gå for en fullstendig gjenforening mellom Catalonia og resten av Spania etter å ha kommet til enighet om diverse konsesjoner fra regjeringens side til Catalonia under et møte med Aragonès. 

Til tross for dette, er det separatistiske sentimentet fremdeles sterkt utbredt i området, og de partiene som kjemper for løsrivelse er for øyeblikket rangert som nummer to og tre i meningsmålingene, med et lite overtak i flertall.

En «ansvarlig» partner

Aragonès innehar stillingen som president i Catalonia og står i spissen for det venstreorienterte separatistpartiet ERC. En annen betydelig skikkelse innen uavhengighetsbevegelsen er EU-parlamentarikeren og tidligere presidenten Carles Puigdemont, som er vel ansett i Brussel, og som nå leder det liberale partiet Junts, den andre store fraksjonen som kjemper for uavhengighet skriver Euractiv videre.

Deres innehav av mandater, eller mer presist parlamentsmedlemmer, er avgjørende for at Sánchez skal kunne fortsette sitt styre. 

Mens Junts under Puigdemonts ledelse har benyttet seg av åpen konfrontasjon som en taktikk for å tvinge frem konsesjoner fra den spanske regjeringen, har Aragonès uttrykt at hans parti, ERC, legger større vekt på langsiktig dialog og ønsker å fremstå som en pålitelig alliert for sosialistene i Catalonia. 

På tirsdag den 27. februar gav ERC sin godkjenning til det katalanske budsjettet i det regionale parlamentet, med støtte fra det regionale sosialistpartiet. Men for en uke siden presenterte Junts et forslag til parlamentet om en ensidig uavhengighetserklæring, et forslag som ERC under ledelse av Aragonès valgte å ikke stemme over.

Aragonès uttrykte at fremtidige tiltak bør fokusere på politiske dialoger med den spanske regjeringen «slik at løsningen på denne konflikten ender opp med å bli en avstemning blant innbyggerne i Catalonia».

«Vi befinner oss nå i et svært viktig øyeblikk som vil avgjøre hvilke muligheter denne forhandlingsdynamikken vil ha i årene som kommer», sa han.

Felles front mot beskyldninger om russisk innblanding

 I starten av februar fattet Europaparlamentet et vedtak som anmoder spanske juridiske myndigheter om å granske de antatte koblingene mellom den katalanske uavhengighetsbevegelsen og Russland. 

Selv med en pågående etterforskning i Spania, har Europaparlamentet ved flere anledninger presset på for å utforske potensielle bånd mellom tidligere katalansk president og det nåværende uavhengige medlemmet av EU-parlamentet, Carles Puigdemont (Junts), og russiske embetsmenn. 

Til tross for uoverensstemmelser med Puigdemont, var Aragonès kjapt ute med å forsikre om hans støtte og benektet alle former for samarbeid mellom uavhengighetspartiene og Kreml.

«Vi har aldri vært interessert i å ha noen form for samarbeid eller forhold til Russland. Vår referanseramme er det europeiske rammeverket og verdiene i EU som vi forsvarer», sa han.