Regjeringen vil gjøre det mulig å inndra penger og eiendeler uten at eieren er dømt for kriminalitet. Advokatforeningen har advart om at ordningen kan ramme lovlig ervervede verdier.
Justisminister Astri Aas-Hansen (Ap) vil gi politiet større adgang til å inndra penger, biler, klokker og andre verdier som mistenkes å stamme fra kriminalitet, skriver TV 2.
Målet er at politiet skal inndra verdier for én milliard kroner, mer enn dobbelt så mye som i dag.
Stortinget vedtok i juni en ny hjemmel for såkalt selvstendig inndragning. Den gjør det mulig å frata personer eiendeler uten straffedom, og uten at verdiene må knyttes til et bestemt lovbrudd. Det er tilstrekkelig at det er mer sannsynlig enn ikke at verdiene stammer fra kriminalitet.
Regjeringen vil ha ordningen på plass fra 1. januar 2027, forutsatt at Stortinget vedtar de nødvendige saksbehandlingsreglene.
Ordningen reiser spørsmål om forholdet til prinsippet om at enhver er uskyldig inntil det motsatte er bevist. I en høringsuttalelse advarte Advokatforeningen mot å senke beviskravet samtidig som kravet om tilknytning til en konkret straffbar handling fjernes.
Foreningen mener dette skaper risiko for at staten inndrar eiendeler som er anskaffet på lovlig vis.
– Hensynet til effektivitet kan ikke settes høyere enn hensynet til rettssikkerhet, understreket foreningen i høringsuttalelsen.
Advokatforeningen mente at dersom beviskravet først skulle senkes, måtte det i det minste kreves klar sannsynlighetsovervekt. Regjeringen valgte i stedet vanlig sannsynlighetsovervekt.
Videre stilte foreningen spørsmål ved om strengere lovgivning var nødvendig. Den viste til at manglende kompetanse, prioriteringer og organisering i politiet kan være viktige årsaker til at for lite kriminelt utbytte blir inndratt.
Les også: Den nye justisministeren vraker omstridt Sp-forslag
Regjeringen viser på sin side til at inndragningen ikke skal regnes som straff, men som et tiltak for å frata personer utbytte fra kriminalitet. Derfor gjelder ikke automatisk det strenge beviskravet fra straffesaker, mener de. Påtalemyndigheten må fortsatt sannsynliggjøre at verdiene stammer fra lovbrudd, og inndragningen skal kunne prøves av domstolene.
Det er imidlertid ikke første gang Aas-Hansen har måttet ta stilling til utvidede politifullmakter.
Da hun tiltrådte som justisminister i februar 2025, avviste hun forgjengerens forslag om å la politiet ransake personer uten konkret mistanke. Nå vil hun selv utvide statens adgang til å gripe inn i borgernes eiendomsrett, uten at noen først må dømmes for et lovbrudd.