Kulturrådet bestiller nå en ekstern gjennomgang av praksisen der råds- og utvalgsmedlemmer selv kan søke tilskudd – samtidig som de strammer kraftig inn både habilitetsregler og kontrollrutiner. Vedtaket kommer etter en rekke saker der medlemmer i Kulturrådet og dets utvalg har fått millionbeløp fra ordninger de selv har hatt nøkkelroller i.
Sløseriombudsmannen, Are Søberg, sier til iNyheter at vedtaket er et skritt i riktig retning – men peker på at det aldri burde vært nødvendig med en egen utredning for å innse at Kulturrådet ikke bør dele ut skattepenger til egne råds- og utvalgsmedlemmer.
Kulturrådet: – Holder ikke lenger å «gå på gangen»
I en pressemelding torsdag opplyser Kulturrådet at de har holdt et ekstra rådsmøte og besluttet å bestille en ekstern gjennomgang av medlemmers rett til å søke tilskudd. Leder i Kulturrådet, Sigmund Løvåsen, sier at rådet ikke lenger mener dagens praksis er tilstrekkelig for å opprettholde tilliten.
I påvente av den eksterne gjennomgangen innfører Kulturrådet nå en tydelig innstramming: Råds- og utvalgsmedlemmer som selv søker støtte i en ordning, skal ikke lenger bare «gå på gangen» i egen sak, men fratre all saksbehandling i hele søknadsrunden der deres egen søknad behandles. Endringen skal gjelde fra 1. januar 2026.
Mandatet for den eksterne gjennomgangen skal etter planen vedtas på rådsmøtet i desember. Kulturrådet opplyser at målet er å få en utredning ferdig til våren 2026.
Gjennomgangen skal blant annet vurdere:
- Om råds- og utvalgsmedlemmer i det hele tatt bør kunne søke tilskudd fra ordningene de selv er med på å forvalte.
- Hvilke konsekvenser strengere begrensninger vil ha for sammensetningen og kompetansen i utvalgene.
Samtidig har Kulturrådet bestilt nye kontrollrutiner for tilskudd fra Norsk kulturfond, samt bedre saksgrunnlag til utvalgenes behandling av søknader. Videre vil man undersøke kravene til rapportering, oppdaterte planer, regnskap og revisjon.
Sharifi mister 22,4 millioner – men Kulturrådet sier det ikke handler om habilitet
Vedtaket om ekstern gjennomgang kommer samtidig som Kulturrådet har besluttet å trekke tilbake millionstøtten til Impure Company, scenekunstkompaniet til koreograf Hooman Sharifi. Selskapet mister både kunsterskapsstøtten på 16,5 millioner kroner for perioden 2026–2030, og 5,9 millioner av 7,5 millioner i ubrukte midler fra forrige bevilgning.
Impure Company og Sharifi har tidligere vært gjenstand for sterk kritikk etter at det ble kjent at han både var rådsmedlem i Kulturrådet og leder for det faglige utvalget for dans, samtidig som hans kompani fikk femårig støtte under ordningen Fri scenekunst – kunstnerskap.
På spørsmål fra iNyheter har Sigmund Løvåsen, leder for Kulturrådet, utdypet at habilitetsspørsmålet ble ivaretatt.
– Det er viktig å presisere at Sharifi var inhabil og ikke deltok i behandlingen av denne eller andre søknader i runden. Midlene er tildelt uten hans deltakelse, i tråd med habilitetsbestemmelser. At aktive kunstnere og kulturarbeidere sitter i utvalg er et grunnleggende prinsipp for å sikre faglig kompetanse i vurderingene, uttalte Sigmund Løvåsen i september.
Nestleder i Kulturrådet, Camara Lundestad Joof, understreker at dette vedtaket ikke er begrunnet i habilitetsproblematikk, men i feil og mangler ved rapportering og økonomi.
– Dette handler ikke om habilitet, men om riktig rapportering, kontroll og økonomi, og det er viktig at vi følger opp, sier Joof.
På Facebook kommenterer Sløseriombudsmannen saken slik:
– Begrunnelsen for hvorfor Kulturrådet trekker tilbake pengene nå er litt uklar, men de sier at «Det opprinnelige vedtaket ble bygget på informasjon som senere viste seg å være feilaktig og mangelfull». Da jeg delte denne saken i går var det mange i kommentarfeltet som var glade for at staten endelig rydder opp i inhabilitet – men det er verdt å merke seg at Kulturrådet sier at det IKKE var problemet her. De sier at Sharifi skal ha gitt gale opplysninger i søknaden om støtte, og at det er begrunnelsen for at støtten nå trekkes.
– Det er altså ikke helt sikkert at denne saken vil gi store endringer i hvordan Kulturrådet håndterer habilitetsproblemer, avslutter han.
Les også: Kulturrådet deler ut 16,5 millioner til eget rådsmedlem – anklages for kameraderi
Flere ferske skandaler
Sharifi-saken er ikke den eneste som har satt søkelys på habilitet og kameraderi i Kulturrådet. I høst ble det kjent at Black Box Teater i Oslo fikk tre millioner kroner i prosjektstøtte fra Kulturrådet, til tross for at teateret allerede har mottatt over 20 millioner fra stat og kommune – et brudd på etablerte rutiner.
Emnet Kebreab var allerede styreleder i Black Box Teater da hun ble oppnevnt som leder for et fagutvalg i Kulturrådet. Om lag tre måneder senere mottok Black Box Teater tre millioner kroner i støtte, etter behandling i ordningen utvalget hun ledet hadde ansvar for.
Kebreab ble vurdert inhabil og deltok ikke i behandlingen av teaterets søknad, men saken har likevel vakt reaksjoner fordi tildelingen kom kort tid etter at hun gikk inn i en sentral posisjon i Kulturrådet – noe som for mange gir inntrykk av en tett kobling mellom utvalgsrollen og støtten til institusjonen hun kom fra.
Black Box fikk tildelt den største tildelingen i ordningen – tre millioner kroner. Subsidiene var mer enn dobbelt så høye som til noen andre søkere, og utgjorde nær en firedel av hele potten. Samtidig hadde teateret allerede mottatt over 20 millioner kroner fra Oslo kommune og Kulturdepartementet.
I interne dokumenter gikk det blant annet frem at Kulturrådet selv innrømmet at tildelingen kunne bli problematisert offentlig, og at det ble gjort unntak fra normal praksis i fordelingen av midler.
Kulturrådet har i ettertid forsvart behandlingen av Black Box-saken, og hevder at Kebreabs rolle som styreleder ikke påvirket rådets vurdering, ifølge en redegjørelse på Kulturdirektoratet.
Les også: Kulturrådet gjorde regelunntak – ga tre millioner til teateret der utvalgslederen selv er styreleder
Institusjonalisert dårlige vaner
Flere lignende saker har dukket opp de siste årene. I 2022 ble det avdekket at kunstnere i Kulturrådets fagutvalg for teater og dans hadde mottatt tilskudd fra ordninger de selv satt og behandlet. De siste fem årene hadde disse utvalgsmedlemmene fått totalt 3,3 millioner kroner i støtte.
Ved alle anledninger ble søkerne vurdert inhabile i egne saker – men de fortsatte å delta i behandlingen av alle de andre søknadene i samme runde, inkludert prosjektene til sine direkte konkurrenter.
I en tidligere kommentar til iNyheter oppsummerte Sløseriombudsmannen det slik:
– Jeg har blitt spurt om dette er korrupsjon. Ordet korrupsjon innebærer at noe er ulovlig, og akkurat det klarer jeg ikke helt svare på. Men jeg mistenker at vi har institusjonalisert og dermed legalisert noen dårlige vaner som ville vært omtalt som korrupsjon i andre land, uttalte Are Søberg til iNyheter.
Praksisen der medlemmer erklæres inhabile i enkeltsaker og «går på gangen» mens kollegene avgjør saken, har fått økende kritikk den siste tiden. Kulturavisen Subjekt har omtalt hvordan både Sharifi- og Kebreab-sakene bygger på nettopp denne modellen: Medlemmene forlater rommet når egen søknad behandles, men deltar for fullt i vurderingen av konkurrentenes prosjekter samme dag.
Arbeiderparti-politiker Eivor Evenrud, som har ledet kulturutvalget i Oslo kommune, har advart mot at denne praksisen er vanskelig å etterprøve, og at det er fare for at ting «glipper».
Det er nettopp dette Kulturrådet nå sier at «ikke holder lenger». Ved å nekte medlemmene å delta i hele søknadsrunden når de selv har en sak inne, forsøker rådet å svare på kritikken om kameraderi og strukturelle habilitetsproblemer for å sikre tillit til fordeling av skattepenger.
Les også: Kulturrådsmedlemmer får millioner i støtte fra egne utvalg
Sløseriombudsmannen: – Et skritt i riktig retning, men utredning burde vært unødvendig
iNyheter har spurt Sløseriombudsmannen hva han tenker om at Kulturrådet nå selv ber om ekstern gjennomgang og strammer inn praksisen.
– Ja, jeg tenker dette er et skritt i riktig retning, og det er ryddig av Løvåsen å innrømme at Kulturrådet har forbedringspotensiale her. Selv om det forsåvidt ikke burde vært nødvendig med en utredning for å komme fram til at Kulturrådet ikke bør dele ut skattepenger til råds- eller utvalgsmedlemmer.
Søberg peker dermed på et sentralt paradoks: Kulturrådet vil nå bruke tid og ressurser på å utrede et prinsipp som for de fleste skattebetalere fremstår som selvsagt – at man ikke skal sitte på begge sider av bordet når offentlige millioner deles ut.
Kulturrådets vedtak om ekstern gjennomgang og innstramminger kommer etter en intens høst med avsløringer, debatt og massivt offentlig press mot rådets tildelingspraksis. En rekke saker – fra de 3,3 millionene til egne utvalgsmedlemmer, via Sharifi-vedtaket på 16,5 millioner, til Black Box-støtten der utvalgslederen også var teatrets styreleder – har bidratt til å bygge et bilde av et system med svakere habilitetsgrenser enn mange finner akseptabelt.
Kulturrådet selv omtaler grepet som nødvendig for å sikre «tillit og legitimitet» i forvaltningen av Norsk kulturfond.
Spørsmålet fremover blir om den eksterne gjennomgangen faktisk resulterer i klare og strenge habilitetsregler – eller om praksisen med å «gå på gangen» og dele ut penger til egne miljøer i stor grad vil fortsette under nye formuleringer.