Dette er et eksternt innlegg og gir uttrykk for skribentens meninger.

Med støtte fra Venstres stortingsrepresentant, Ingvild Wetrhus Thorsvik, krever Dyrebeskyttelsen i Norge tvungen id-merking av katter. Begrunnelsen for framlegget er de 50.000 eierløse kattene som streifer rundt med sykdommer, uten å ha et hjem og uten å kunne delta i den norske hjemmekosen. Dyrebeskyttelsen regner med at dødeligheten for hjemløse katter ligger på 80 prosent av de 50.000 som reker rundt. 

Mange tror at id-merking kan berge mange katteliv, kunne man høre i NRKs Nyhetsmorgen onsdag morgen. NRK hadde snakket med veterinær Hanne Eva H. Kristensen ved Florø Dyreklinikk, som hittil i år har fått inne 125 hjemløse katter. Id-merking av katter kan minske dette tallet, tror Kristensen.

Hun mener at id-merking er et basistiltak for å kunne heve statusen for katten til slik den bør være. I dag er det for lett å skaffe seg eller bli kvitt en katt. Sammen med dagkirurgi, poliklinisk behandling og røntgen tilbyr Dyreklinikken i Florø også id-merking av katter. 

Venstre-politiker Wetrhus Thorsvik stiller seg bak kravet om id-merking og har fremmet forslag om det i Stortinget. Hun sier at det bare er gode argumenter for et id-påbud og er derfor skuffet over at det ikke er flertall for framlegget på Stortinget.

Lederen for Næringskomiteen på Stortinget, Willfred Nordlund (Sp) sier at man bør vente med å behandle forslaget til regjeringen har lagt fram sin stortingsmelding om dyrevelferd. Da kan man kople forslaget om id-merking til andre tiltak og lage et helhetlig regelverk som sørger for bedre dyrevelferd. 

Les også: Spøker ikke: MDG-Hansson vil ha båndtvang for katter

I 2022 brukte Dyrebeskyttelsen nesten 30 millioner kroner til arbeidet med hjemløse dyr, og 18,3 millioner var kostnader i all hovedsak til veterinærhjelp for katter. Dyrebeskyttelsen redder om lag 5.500 hjemløse dyr i året, de aller fleste er katter, og får den omplassert i nye hjem. Dyrebeskyttelsen unngår betegnelsen kjæledyr på katter, hunder, marsvin og kaniner. Det er naturlig å se på disse dyrene som familiemedlemmer, mener de.  

Venstre er ikke det eneste partiet som er på offensiven i kattesaken. Tidligere i år foreslo stortingsrepresentant, Rasmus Hansson (MDG), båndtvang for katter. Men det ligger kanskje det noen vil kalle et mer alvorlig forhold bak forslaget til Hansson. Den norske vitenskapskomiteen for mat og miljø regner med at katter dreper og skader flere titalls millioner byttedyr i Norge årlig – 4 til 14 millioner av dem er drepte og skadde fugler, flere av dem på rødlista over truede arter. De hjemløse kattene er ansvarlige for 25 prosent av denne drepingen, resten besørges av de om lag 750. 000 kattene som har eiere.   

Hvordan det gikk med de 125 hjemløse kattene som Dyreklinikken i Florø har fått inn i år, ble det ikke sagt noe om i NRK Nyhetsmorgen, der det er vanlig å ikke stille interessante spørsmål i de sakene de tar opp. Om klinikken følger rådene fra Dyrebeskyttelsen, er kattene sikkert medisinert, kurert og trygt omplassert i nye hjem. I et ”normalt” samfunn ville de ha blitt avlivet, men det er ikke politikken i det postmoderne, politisk korrekte Norge, der også dyr har krav på et menneskelig familieliv. I gamle og mer normale dager, hadde kommunene ofte egne folk som avlivet hjem- og eierløse rallkatter.

Hadde kommunene ført den samme politikken i dag, ville anmeldelsene fra Dyrebeskyttelsen ha ”haglet” med henvisning til at katter har like stor rett til et (hjemme)-liv som ethvert menneske.