Det var i Stortingets spørretime denne uken at næringsminister Jan Christian Vestre ble utfordret av FrPs Sivert Bjørnstad på fornuften i statens batterisubsidier.
Bjørnstad viste til regjeringens målsetting om å gjøre Norge til en «grønn industri- og energigigant».
– I veikart for grønt industriløft, som ble lansert i juni, varsler regjeringen en aktiv og ambisiøs næringspolitikk og lover 60 mrd. kr i statlige lån, garantier og egenkapital til det grønne industriløftet. (…) I veikart for grønt industriløft plukker regjeringen ut sju grønne næringsområder som skal vies særlig oppmerksomhet. Blant disse er batterier, sa Bjørnstad og fortsatte:
– Regjeringens milliardstøtte til oppbygging av batteriproduksjon i Norge begrunnes med påstand om at det er forventet en stor framtidig etterspørsel. Det er altså ikke en industri som er lønnsom i dag, men som er svært kraftkrevende, og som trenger hjelp fra staten for å bli lønnsom en gang i framtiden. Men har vi egentlig noen garanti for det? Hvis det er forventet lønnsomt, bør private investorer stå i kø, hevdet han før han rettet spørsmålet til næringsministeren:
– Hvis batteriproduksjon i Norge har utsikter til å bli så etterspurt og lønnsom som statsråden hevder, hvorfor er det da behov for milliarder av kroner i statlige subsidier?
Bjørnstad føyer seg inn i rekken av kritikere mot batterisubsidiene. Spesielt tydelig har investor Øystein Stray Spetalen vært.
– Det er noe vi har null kompetanse på. Det er 99,9 prosent sjanse for at dette går helt til gokk. Vi vet ikke noe om det og skal kjøpe deler fra her og der, fnyste Spetalen.
Les også: Spetalen ut mot norsk batteriproduksjon: – Tull og tøys. Det går til gokk
Men Vestre slår an en langt mer optimistisk tone i sitt svar til Bjørnstad.
– Batterinæringen har potensial til å tjuedobles i vekst det neste tiåret, slår han fast og snakker deretter varmt om Norge. Mens Spetalen altså mener Norge har «null kompetanse» er tonen en annen fra regjeringskontorene.
– Norge har spesielt gode forutsetninger fordi vi har verdensledende kompetanse innenfor prosessindustri, vi har Europas største forekomster av sjeldne jordarter og metaller – råstoffene som inngår i batteriproduksjon – vi har areal, vi har kraft, og vi har kompetanse. Dette er ikke noe vi sitter og finner på, dette er noe markedet etterspør – det er et globalt kappløp, sa Vestre.
Og regjeringens mål har han ingen planer om å fire på. Han mener statens «aktive næringspolitikk» bidrar til å mobilisere privat kapital.
– Vi har nå, etter at regjeringen la fram vår batteristrategi, to positive investeringsbeslutninger i timilliarderkronersklassen: Freyr i Mo i Rana, hvor staten kanskje går inn med 4 mrd. kr i garantier – ikke tilskudd, men garantier – utløser 17 mrd. kr i private investeringer, og Morrow i Arendal, der vi går inn med egenkapital og noe tilskudd også på eiendomssiden, småbeløp i forhold til hva de private gjør. Dette bidrar til at disse investeringene skjer i Norge og ikke i andre land. Det er aktiv næringspolitikk i praksis, sa Vestre fra talerstolen.
Bjørnstad fulgte ikke opp den delen av svaret, men kom inn på Freyr-sjefens eventyrlige lønn og bonus på 27 millioner per år.
– Hva mener statsråden om at Freyr-direktøren får svimlende summer i lønn samtidig som selskapet nyter godt av generøse statlige lånegarantier?
Vestre ble ikke imponert over spørsmålet og pekte i svaret på at Bjørnstad tidligere hadde beskyldt regjeringen for «statskapitalisme».
– Jeg blir litt fristet til å spørre representanten om hvem som representerer statskapitalisme, hvis representanten mener at næringsministeren skal ha meninger om lønns- og arbeidsvilkårene til alle ansatte i de 600 000 virksomhetene i dette landet. Det anser jeg kanskje ikke som en av kjerneoppgavene til næringsministeren.
Setter du pris på denne artikkelen? iNyheter trenger din støtte. Tegn abonnement eller støtt oss på Vipps 763291 eller bank 1506.80.92768