Donald Trump skal være i samtaler med europeiske allierte om å sende amerikanske private militære selskaper til Ukraina som del av en fredsplan, skriver den britiske avisen The Telegraph.

Avisen baserer seg på anonyme vestlige kilder som sier at planen er et omgåelsestiltak etter at Trump har lovet at amerikanske soldater ikke skal stasjoneres i Ukraina.

Private soldater kan ifølge kildene bli satt inn for å gjenoppbygge Ukrainas frontlinjeforsvar, baser og beskytte amerikanske selskaper. Deres tilstedeværelse vil også fungere som en avskrekking mot at Vladimir Putin bryter en eventuell våpenhvile.

– Private amerikanske kontraktører «setter amerikanske ‘boots’, altså amerikanske passinnehavere, på bakken, og det er i seg selv avskrekkende for Putin», sier en kilde i den britiske regjeringen til The Telegraph.

Planen omtales som en del av et bredere europeisk initiativ ledet av Storbritannia og Frankrike, med såkalte sikkerhetsgarantier som skal ligge til grunn for en langsiktig fredsavtale.

Ifølge avisen kan de endelige detaljene bli presentert allerede denne helgen. Disse inkluderer luftpatruljering, treningsoppdrag og marineoperasjoner i Svartehavet.

Trump skal under møter i Alaska ha gitt signaler om at Putin var åpen for vestlige sikkerhetsgarantier til Ukraina.

«Den amerikanske øverstkommanderende signaliserte også vilje til å støtte det som kan bli en av de mest betydningsfulle utenlandsoperasjonene siden krigene i Afghanistan og Irak,» skriver avisen.

Ukraina vil under en fredsavtale stå for selve grenseforsvaret. Kyiv sine styrker skal rearmes og trenes av europeiske Nato-land, og kan fortsette å kjøpe amerikanske våpensystemer med europeisk finansiering.

Samtidig diskuteres flere elementer som kan inngå i en avtale:

• En demilitarisert buffer­sone mellom ukrainske og russiske styrker. Zelenskyj vil trolig kreve europeiske styrker der, mens Russland har foreslått Kina som garantist. Ifølge Financial Times skal Trump også ha foreslått kinesiske fredsstyrker.
• En europeisk «reassurance force» på ukrainsk jord som tredje forsvarslinje. Planene om 30.000 soldater er trolig nedskalert av hensyn til ressurser og for å unngå å provosere Moskva.
• En gradvis gjenåpning av ukrainsk luftrom gjennom vestlig luftpoliti og luftvern, med start i vestlige byer som Lviv.
• Opprettelsen av treningsbaser i Vest-Ukraina for å redusere behovet for at ukrainske soldater reiser til utlandet.

Et annet viktig element er amerikansk etterretning og overvåkingsstøtte.

– Den viktigste strategien for å hindre fremtidig krig er å fortsette å bygge opp Ukrainas væpnede styrker til å bli den viktigste avskrekkingen, sa en europeisk tjenestemann til avisen.

Kommentar

Planene som skisseres i artikkelen til The Telegraph fremstår etter min mening som fullstendig urealistiske. Det vil for alle praktiske formål innebærer at Nato-land binder seg til masten i solidaritet med Ukraina og deltar med egne styrker i en konflikt mellom Ukraina og Russland.

I praksis vil det være en en enda mer forpliktende sikkerhetsgaranti enn Natos artikkel 5.

Les også: Den bevisste vagheten i NATOs artikkel 5: Hva forplikter den egentlig til?

Putin vil etter min vurdering aldri godta noe slikt. For ham vil det være langt å foretrekke å fortsette krigen mot «bare» de ukrainske soldatene.

Han vil også foretrekke å heller fryse frontlinjene de facto uten en formell fredsavtale enn å legge til rette for en formell godkjenning av vestlig styrker i Ukraina.

For meg virker det nesten uvirkelig at vestlige land i det hele tatt planlegger med noe slikt. Det er simpelthen urealistisk å tro at dette vil godtas i Moskva. Med tanke på at russerne har et militært overtak og tar nytt territorium dag for dag, har de ikke hastverk med å akseptere en våpenhvile.

Det eneste fornuftige som skulle forklare disse «planene», er at konstrueres med det formål å bevisst skulle lekkes som ledd i en forhandlingstaktikk.

Men jeg heller mer mot at vestlige ledere lever i en fantasiboble når det gjelder situasjonen i Ukraina.