Ex-CIA: Britene eller CIA kan ha angrepet Putins bolig

Avatar photo
Olav Kvilhaug
Journalist
Publisert 30. desember 2025 | 11:34

Det påståtte ukrainske droneangrepet mot Vladimir Putins residens kan ha blitt utført av vestlig etterretning for å sabotere fredsforhandlingene, mener den tidligere CIA-offiseren Larry Johnson.

– Tidspunktet er mistenkelig – angrepet startet mens Trump-Zelenskyj-møtet pågikk, sier Johnson i en samtale med Mario Nawfal.

Russland hevder Ukraina prøvde å angripe presidentens residens i Novgorod med rundt 91 langdistansedronerdroner natt til 28. og 29. desember, og at alle ble skutt ned. Ukraina avviser anklagene og kaller det en russisk «false flag»-operasjon for å rettferdiggjøre kommende angrep. Johnson, som har dype forbindelser i etterretningsverdenen, mener angrepet – hvis det fant sted – mest sannsynlig ble utført med støtte fra enten britisk eller amerikansk etterretning.

– Du kan ikke ha 91 langdistansedronerdroner skutt av uten vestlig etterretningsstøtte, sier han.

Den tidligere CIA-analytikeren mener noen aktivt forsøker å undergrave Donald Trumps fredsinnsats.

– Det bekymrer meg at det fortsatt er elementer innen CIA som driver en agenda uavhengig av Trump, sier Johnson, og påpeker at britisk etterretning også kunne ha gjennomført dette uten å konsultere amerikanerne. Han viser til at den britiske MI6-sjefen har ukrainske røtter, og at operasjonen kunne ha blitt utført av Ukrainas etterretningstjeneste GUR under ledelse av Kyrylo Budanov – muligens uten president Volodymyr Zelenskyjs godkjenning.

– Budanov og Zelenskyj er ikke de varmeste vennene, og Budanov er tett knyttet til CIA, forklarer Johnson.

Ekspertens analyse underbygges av tidspunktet: Angrepet startet mens Zelenskyj møtte Trump i Mar-a-Lago klokken 16:30 amerikansk østkysttid – som tilsvarer midnatt i Russland.

– Det forteller meg at noen prøver å sabotere forhandlingene, sier Johnson. Han påpeker også at Putin ikke har bodd på sine offisielle residenser på tre år, men i Kreml, nettopp av frykt for nettopp slike angrep. Budanov, sjef for ukrainsk militær etterretning, har tidligere innrømmet å ha forsøkt å drepe Putin, men både Ukraina og vestlige etterretningskilder har avvist flere av Russlands tidligere påstander om attentforsøk.

Johnson forventer betydelig russisk gjengjeldelse, og mener Moskva kan bruke det nye Oreshnik-missilet mot ukrainske etterretningsmålmål eller europeiske militære eiendeler i Ukraina.

– Hvis jeg var dem, ville jeg tatt ut GUR-hovedkvarteret i Kyiv, sier han. Den tidligere etterretningsoffiseren advarer om at Russland kan eskalere hvis det kan bevises at britene sto bak angrepet for å torpedere fredsprosessen. Utenriksminister Sergej Lavrov har allerede kunngjort at «mål for gjengjeldelsesaksjoner og tidspunktet er fastsatt.»

FAKTA: Droneangrepet og situasjonen i Ukraina

Hendelsen

  • Tidspunkt: Natt til 28.-29. desember 2025
  • Målet: Putins offisielle residens i Novgorod
  • Antall droner: 91 langdistansedroner (ifølge Russland)
  • Resultat: Alle påståelig skutt ned – ingen bekreftede skader eller dødsfall
  • Bevis: Ingen side har foreløpig lagt frem konkrete bevis

Tidligere attentforsøk

  • 2022: Droneangrep mot Kreml-kuppelen (Ukraina benektet ansvar)
  • 2024: Angrepsforsøk da Putin fløy i helikopter til Kursk (omstridt)
  • Budanov: Ukrainas etterretningssjef har innrømmet å ha målrettet Putin tidligere
  • Zelenskyjs uttalelse: Sa «måtte han forgå» om Putin i juletalen få dager før angrepet

Militær situasjon

  • Russiske styrker: Over 720 000 soldater på bakken (ifølge både russiske og ukrainske kilder)
  • Fremrykning i 2025: Russland har tatt 8-9 større byer/forsvarsstillinger (opp fra 1-2 per år tidligere)
  • Neste mål: Slavjansk og Kramatorsk (ifølge Johnson)

Tapstall (omstridt)

  • Ifølge Johnson: For hver død russisk soldat returneres 35 ukrainske soldater (basert på returnerte kropper over 12 måneder)
  • Ifølge Ukraina: Russiske tap er betydelig høyere enn ukrainske
  • NB: Tapstall fra begge sider er sterkt omstridte og vanskelige å verifisere uavhengig

Fredsforhandlinger

  • Trump-Zelensky-møte: 29. desember i Mar-a-Lago (pågikk da angrepet startet)
  • 20-punkts fredsplan: 90% enighet ifølge Zelensky
  • Sikkerhetsgarantier: 95% enighet mellom USA, Europa og Ukraina
  • Trump-Putin-samtale: «Svært produktiv» ifølge Trump – begge enige om at midlertidig våpenhvile ikke hjelper
  • Russisk gjenoppbygging: Putin tilbød å støtte Ukrainas økonomi med rabattert gass og strøm (ifølge Trump)

Russlands krav (ikke til forhandling)

  • Krim, Zaporizhzhia, Kherson, Donetsk og Luhansk permanent del av Russland
  • Ingen NATO-medlemskap eller NATO-styrker i Ukraina
  • Demilitarisering av Ukraina (ikke 800 000 soldater)
  • Legitime valg i Ukraina før endelige fredsforhandlinger

Larry Johnsons bakgrunn

Tidligere CIA-analytiker (begynte i CIA i 1985). Har nylig besøkt Moskva to ganger og har kontakter i russiske regjeringskretser. Kjent kritiker av vestlig Ukraina-politikk.

Kilder: Mario Nawfal-intervju, russiske og ukrainske myndigheter, vestlige etterretningskilder

mest lest