Det påståtte ukrainske droneangrepet mot Vladimir Putins residens kan ha blitt utført av vestlig etterretning for å sabotere fredsforhandlingene, mener den tidligere CIA-offiseren Larry Johnson.
– Tidspunktet er mistenkelig – angrepet startet mens Trump-Zelenskyj-møtet pågikk, sier Johnson i en samtale med Mario Nawfal.
Russland hevder Ukraina prøvde å angripe presidentens residens i Novgorod med rundt 91 langdistansedronerdroner natt til 28. og 29. desember, og at alle ble skutt ned. Ukraina avviser anklagene og kaller det en russisk «false flag»-operasjon for å rettferdiggjøre kommende angrep. Johnson, som har dype forbindelser i etterretningsverdenen, mener angrepet – hvis det fant sted – mest sannsynlig ble utført med støtte fra enten britisk eller amerikansk etterretning.
– Du kan ikke ha 91 langdistansedronerdroner skutt av uten vestlig etterretningsstøtte, sier han.
Den tidligere CIA-analytikeren mener noen aktivt forsøker å undergrave Donald Trumps fredsinnsats.
– Det bekymrer meg at det fortsatt er elementer innen CIA som driver en agenda uavhengig av Trump, sier Johnson, og påpeker at britisk etterretning også kunne ha gjennomført dette uten å konsultere amerikanerne. Han viser til at den britiske MI6-sjefen har ukrainske røtter, og at operasjonen kunne ha blitt utført av Ukrainas etterretningstjeneste GUR under ledelse av Kyrylo Budanov – muligens uten president Volodymyr Zelenskyjs godkjenning.
– Budanov og Zelenskyj er ikke de varmeste vennene, og Budanov er tett knyttet til CIA, forklarer Johnson.
Ekspertens analyse underbygges av tidspunktet: Angrepet startet mens Zelenskyj møtte Trump i Mar-a-Lago klokken 16:30 amerikansk østkysttid – som tilsvarer midnatt i Russland.
– Det forteller meg at noen prøver å sabotere forhandlingene, sier Johnson. Han påpeker også at Putin ikke har bodd på sine offisielle residenser på tre år, men i Kreml, nettopp av frykt for nettopp slike angrep. Budanov, sjef for ukrainsk militær etterretning, har tidligere innrømmet å ha forsøkt å drepe Putin, men både Ukraina og vestlige etterretningskilder har avvist flere av Russlands tidligere påstander om attentforsøk.
Johnson forventer betydelig russisk gjengjeldelse, og mener Moskva kan bruke det nye Oreshnik-missilet mot ukrainske etterretningsmålmål eller europeiske militære eiendeler i Ukraina.
– Hvis jeg var dem, ville jeg tatt ut GUR-hovedkvarteret i Kyiv, sier han. Den tidligere etterretningsoffiseren advarer om at Russland kan eskalere hvis det kan bevises at britene sto bak angrepet for å torpedere fredsprosessen. Utenriksminister Sergej Lavrov har allerede kunngjort at «mål for gjengjeldelsesaksjoner og tidspunktet er fastsatt.»
FAKTA: Droneangrepet og situasjonen i Ukraina
Hendelsen
- Tidspunkt: Natt til 28.-29. desember 2025
- Målet: Putins offisielle residens i Novgorod
- Antall droner: 91 langdistansedroner (ifølge Russland)
- Resultat: Alle påståelig skutt ned – ingen bekreftede skader eller dødsfall
- Bevis: Ingen side har foreløpig lagt frem konkrete bevis
Tidligere attentforsøk
- 2022: Droneangrep mot Kreml-kuppelen (Ukraina benektet ansvar)
- 2024: Angrepsforsøk da Putin fløy i helikopter til Kursk (omstridt)
- Budanov: Ukrainas etterretningssjef har innrømmet å ha målrettet Putin tidligere
- Zelenskyjs uttalelse: Sa «måtte han forgå» om Putin i juletalen få dager før angrepet
Militær situasjon
- Russiske styrker: Over 720 000 soldater på bakken (ifølge både russiske og ukrainske kilder)
- Fremrykning i 2025: Russland har tatt 8-9 større byer/forsvarsstillinger (opp fra 1-2 per år tidligere)
- Neste mål: Slavjansk og Kramatorsk (ifølge Johnson)
Tapstall (omstridt)
- Ifølge Johnson: For hver død russisk soldat returneres 35 ukrainske soldater (basert på returnerte kropper over 12 måneder)
- Ifølge Ukraina: Russiske tap er betydelig høyere enn ukrainske
- NB: Tapstall fra begge sider er sterkt omstridte og vanskelige å verifisere uavhengig
Fredsforhandlinger
- Trump-Zelensky-møte: 29. desember i Mar-a-Lago (pågikk da angrepet startet)
- 20-punkts fredsplan: 90% enighet ifølge Zelensky
- Sikkerhetsgarantier: 95% enighet mellom USA, Europa og Ukraina
- Trump-Putin-samtale: «Svært produktiv» ifølge Trump – begge enige om at midlertidig våpenhvile ikke hjelper
- Russisk gjenoppbygging: Putin tilbød å støtte Ukrainas økonomi med rabattert gass og strøm (ifølge Trump)
Russlands krav (ikke til forhandling)
- Krim, Zaporizhzhia, Kherson, Donetsk og Luhansk permanent del av Russland
- Ingen NATO-medlemskap eller NATO-styrker i Ukraina
- Demilitarisering av Ukraina (ikke 800 000 soldater)
- Legitime valg i Ukraina før endelige fredsforhandlinger
Larry Johnsons bakgrunn
Tidligere CIA-analytiker (begynte i CIA i 1985). Har nylig besøkt Moskva to ganger og har kontakter i russiske regjeringskretser. Kjent kritiker av vestlig Ukraina-politikk.
Kilder: Mario Nawfal-intervju, russiske og ukrainske myndigheter, vestlige etterretningskilder
