Det har aldri vært billigere eller raskere å komme seg ut i verdensrommet. Antallet rakettoppskytinger er mer enn tredoblet på ti år, mens en ny studie anslår at kostnaden kan falle ytterligere 93 prosent frem mot 2040.
Likevel vokser etterspørselen så raskt at satellittselskaper sliter med å få plass på rakettene.
Kan falle til rundt 2.500 kroner kiloen
De siste tre årene har det i gjennomsnitt blitt gjennomført rundt 270 orbitale rakettoppskytinger årlig. Det er mer enn tre ganger nivået for ti år siden, skriver Ars Technica.
Samtidig har kostnaden for å sende nyttelast opp falt dramatisk.
En ny studie ledet av forskere ved University of Cambridge har analysert 4.405 rakettoppskytinger mellom 1960 og 2025. Den gjennomsnittlige kostnaden for å sende ett kilo til lav jordbane falt fra over 87.000 dollar i 1960 til 3.868 dollar i 2025 – tilsvarende rundt 36.200 kroner.
Forskerne mener utviklingen langt fra er ferdig.
I studiens hovedscenario anslås kostnaden til 1.569 dollar per kilo i 2030, tilsvarende rundt 14.700 kroner.
Innen 2040 kan prisen falle ytterligere til 273 dollar, eller rundt 2.550 kroner per kilo. Det vil være en reduksjon på omtrent 93 prosent fra 2025-nivået.
Bak utviklingen ligger blant annet mer effektive raketter, gjenbruk og stadig større oppskytingsvolumer. Forskerne finner at kostnaden historisk har falt med rundt 21 prosent hver gang den samlede nyttelasten sendt i bane har doblet seg.
Også i mer konservative scenarioer anslår studien betydelige prisfall.
Men billigere tilgang til verdensrommet har skapt et nytt problem: Etterspørselen vokser raskere enn oppskytingskapasiteten.
Satellitter står og venter på raketter
Satellittselskaper skal nå være på jakt etter tilgjengelige oppskytinger flere år frem i tid.
Kanadiske Telesat har ifølge Ars Technica blitt kontaktet av andre selskaper som ønsket å kjøpe seg inn på noen av de elleve Falcon 9-oppskytingene selskapet allerede har bestilt.
Amazon har samtidig måttet tilpasse produksjonen av satellitter til hvor raskt tilgjengelige raketter faktisk kan skytes opp. Selskapet har hundrevis av ferdige satellitter som venter på transport til verdensrommet.
AST SpaceMobile har på sin side opplyst at tilgang på oppskytinger nå er det som begrenser hvor raskt selskapet kan bygge ut satellittnettverket sitt.
Og presset kan bli langt større.
Analyseselskapet Analysys Mason anslår at mer enn 37.000 satellitter vil bli skutt opp mellom 2023 og 2033, ifølge Ars Technica.
Les også: Kinesisk romselskap landet gjenbrukbar rakett – nærmer seg SpaceX
Fra knapp ressurs til transportindustri
Utviklingen skaper et paradoks. Raketter flyr oftere enn noen gang og kostnadene faller, men likevel har den lavere prisen åpnet for så mange nye satellitter og prosjekter at kapasiteten igjen har blitt en knapp ressurs.
Nye og større raketter fra blant andre SpaceX, Blue Origin og andre aktører kan etter hvert øke kapasiteten kraftig.
Dersom Cambridge-forskernes prognoser slår til, kan konsekvensene bli større enn bare billigere satellittoppskytinger. De peker på at langt lavere transportkostnader kan gjøre alt fra industri og energiproduksjon i bane til aktivitet på Månen økonomisk mer realistisk.
Romfart er dermed i ferd med å bevege seg fra å være en ekstremt dyr spesialtjeneste til noe som i stadig større grad ligner en ordinær transportindustri.
Les også: India har skutt opp sin første private romrakett
