Dette er et eksternt innlegg og gir uttrykk for skribentens meninger.
Den sittende Arbeiderparti regjeringen har gitt vanlige folk økonomiske utfordringer på mange områder.
Med slagordet «det er vanlige folks tur» friskt i minne er det lett å tenke at regjering og Storting ikke har særlig peiling verken på økonomi, folk eller samfunn. I spørsmål om økonomisk støtte til trossamfunn bør enhver troende sperre opp øynene. Både regjering og Storting har nå laget lover som truer trosfriheten i Norge.
Den sittende regjeringen bruker støtten til trossamfunn som et våpen for på presse igjennom sin egen agenda, slik vi har sett flere tilfeller av de siste årene. Loven ble først lansert av KrF statsråd Kjell Ingolf Ropstad 21. juni 2019, mens han var barne- og familieminister. I desember 2024 gikk Stortinget inn for en skjerping i kravene for å statsstøtte til menigheter. Det kreves nå høyere medlemstall og det er strengere krav til likestilling.
Dagen karakteriserer den nye loven som «Et farlig våpen i hendene på de som ønsker å straffe religiøse samfunn som ikke har den riktige, progressive, statsautoriserte teologien.» på lederplass 20.12.2024
Konservativt har advart mot en slik utvikling lenge, og vi vil endre hele systemet for å frigjøre menighetene fra statlig kontroll og urimelige krav. Fem til nå har dette vært lunkent mottatt hos menighetsledere. Med statens praktisering av loven håper vi nå at kristenfolket våkner opp, og tenker igjennom hva Konservativt foreslår, og at kristne samler seg om en politisk endring.
Vi sier det klart og tydelig: Konservativt ønsker ikke at staten skal finansiere alt som kaller seg trossamfunn i Norge. Noen kan være fristet til å tenke at vi bare vil undergrave muslimske moskeer, Human Etisk Forbund og andre religiøse trossamfunn. Og vi innrømmer at når statlig finansiering av trossamfunn fjernes så er det sannsynlig at noen vil trolig legge ned.
For den frikirkelige bevegelsen mener vi likevel at våre løsninger er bedre for trosfriheten, ytringsfriheten og samvittighetsfriheten. Når vi kutter den statlige støtten så vil Konservativt samtidig fjerne en rekke skatter og avgifter knyttet til trossamfunn. Vi ønsker først og fremst å gi ubegrenset skattefritak til gaver som gis til trossamfunn. Det er meningsløst å beskatte penger som en gir vekk. Vi ønsker i tillegg å fjerne arbeidsgiveravgiften for ansatte i trossamfunn, og vi ønsker å gi fratrekk for merverdiavgift for trossamfunn.
Sammen med en kraftig reduksjon i personbeskatning vil dette styrke menighetenes økonomi. Det grunnleggende er likevel at menighetene ikke skal trenge å innrette seg etter statlige føringer for likestilling, verdier og krav om antall medlemmer. Menigheter skal ha frihet. Dette ligger i Konservativts ideologi.
Vi ønsker en mindre stat og større frihet for innbyggerne, også for menighetene. I kristne sammenhenger er det kultur og tradisjon for at medlemmene støtter menigheten de er en del av. En slik endring vil øke betydningen av menighetens medlemmer, og menighetenes ledere må i større grad søke økonomisk støtte hos menigheten. Dette vil styrke menigheten og svekke statens innflytelse på menigheten.
Trossamfunn som ikke har kultur for givertjeneste vil svekkes eller forsvinne. Det er en pris Konservativt mener vi bør betale for samvittighetsfrihet, trosfrihet og ytringsfrihet. Politiske partier har som oppgave og sikre frihet, ikke finansiering, til alle gode tiltak. Men hva med statskirken spør du kanskje.
Svaret er enkelt. Konservativt mener at det bør være særordninger for en statlig finansiert kirke som ivaretar seremonielle handlinger og sikrer det kristne verdigrunnlaget slik det er definert i grunnloven. En slik kirke bør samtidig konsentrere seg om å være kirke og vise seg til det budskapet den er satt til å forvalte.
Nå har vi en situasjon hvor politikere som først bestemte innholdet i statskirken også vil bestemme innholdet i frikirkene i Norge. Paradokset er naturligvis at det er KrF som har bevæpnet staten med den nye trossamfunnsloven. Igjen er Dagens leder av 20.12.2024 presis i sin beskrivelse:
I Norge har staten i lang tid finansiert trossamfunn gjennom direkte tilskudd basert på antall medlemmer. Dette er ofte ment som en støtte til trosfriheten og en måte å sikre likebehandling av ulike religioner. Det er nå et åpenbart viktig og et grunnleggende spørsmål ved denne praksisen: Kan trossamfunn være virkelig frie hvis de er avhengige av statlige midler? Den sittende regjeringen har gitt oss et tydelig svar. De vil styre kristne frimenigheter slik de har tatt styring på statskirken. Og KrF har gitt oss en trossamfunnslov som har gjort det mulig.
Konservativt vil at trosutøvelse skal være fri fra statlig kontroll, påvirkning og indirekte styring. Når staten finansierer trossamfunn, skapes det en avhengighet som svekker denne friheten. Skal trossamfunnene virkelig være frie, må de være økonomiske uavhengige.
Trossamfunn bør finansieres av egne medlemmer og støttespillere. Dette vil gi dem en sunn uavhengighet, styrke deres selvstendighet og fjerne muligheten for at staten kan bruke finansiering som et verktøy for kontroll. Tro noe av det mest personlige og grunnleggende i et menneskes liv. Å involvere staten i finansieringen av tro gir staten makt til å forme hva menighetene og enkeltmennesket kan, og skal, tro.
Hvis vi virkelig ønsker å verne om trosfriheten i Norge, må vi ta konsekvensene av det. Staten bør trekke seg ut av finansieringen av trossamfunn og i stedet legge til rette for at de kan operere fritt og uavhengig. Tro er frihet – og frihet krever uavhengighet.