Jehovas vitner har fått medhold i Borgarting lagmannsrett etter å ha anket statens tidligere vedtak om å frata dem statstilskudd og registrering som trossamfunn.
Statsforvalteren i Oslo og Viken besluttet i 2022 å trekke tilbake både tilskudd og registrering fra Jehovas vitner, med henvisning til trossamfunnets praksis overfor medlemmer som melder seg ut av trossamfunnet. Staten mente at denne praksisen hindret fri utmelding og utgjorde negativ sosial kontroll, særlig overfor barn.
I mars 2024 frikjente Oslo tingrett staten, og Jehovas vitner ble dømt til å betale saksomkostninger. Trossamfunnet anket dommen, og saken ble behandlet i Borgarting lagmannsrett fra 3. til 14. februar 2025. Lagmannsretten konkluderte med at det ikke var sannsynliggjort at Jehovas vitners praksis med sosial distansering overfor utmeldte medlemmer krenket medlemmers rett til fri utmelding fra trossamfunnet.
Jehovas vitners talsperson, Jørgen Pedersen, uttrykte ifølge Vårt Land håp om at lagmannsretten ville gjeninnføre alle privelegiene til trossamfunnet og samtidig beskytte religionsfriheten til alle norske borgere.
Subsidiering av tros- og livssynsstøtte kritiseres
Dommen innebærer at Jehovas vitner nå får tilbake både statstilskudd og registreringen som trossamfunn. Det gjenstår å se om staten vil anke lagmannsrettens avgjørelse til Høyesterett.
Saken har vært gjenstand for debatt, der enkelte har stilt spørsmål ved statens inngripen i trossamfunnets interne praksis, mens andre har støttet vedtakene med henvisning til beskyttelse av individers rettigheter.
Samtidig er statstilskudd til religion og trossamfunn fortsatt et omdiskutert tema, hvor kritkere mener statlig subdisiering bryter med sekularismen. Det finnes dessuten eksempler på misbruk av tilskudd, noe som gjør det vanskelig å sikre at midlene brukes forsvarlig.
Derfor mener kritikere at trossamfunn bør finansieres av egne medlemmer, slik at de forblir uavhengige og ikke påvirkes av staten, og at religioner uansett bør overleve på frivillig støtte på samme måte som andre ideelle organisasjoner.
Les også: Jehovas Vitner mener Bibel-sitater gir dem rett til å ekskludere (+)
Tegn til forskjellsbehandling fra myndighetene
Frihetsforbundet, tidligere kjent som Ytringsfrihetsforbundet, ledet av iNyheter-redaktør Helge Lurås, har siden 2020 søkt om registrering som livssynssamfunn. Til tross for flere søknader og navneendring i møte med myndighetenes reguleringer, har Statsforvalteren avslått disse med «vekslende begrunnelser» om at forbundet ikke oppfyller kriteriene for livssynssamfunn.
Forbundet trekker paralleller til Ateistenes sak mot staten, hvor også de måtte ta ut søksmål for å få godkjennelse som livssynssamfunn. Forbundet mener staten driver med forskjellsbehandling, spesielt når Human-Etisk Forbund arrangerer aktiviteter uten problemer, mens Frihetsforbundets aktiviteter møtes med stadig nye og strengere krav.
Helge Lurås sier det for trossamfunn praktisk talt ikke blir stilt spørsmål overhodet for nye foreninger. Han sier det er over 700 ulike trossamfunn som nå er registrert og får statlig støtte på ca 1400 kroner per medlem. Når det gjelder livssynssamfunn virker det derimot som at staten vil at Human-Etisk forbund (HEF) skal ha monopol, forklarer han videre.
Les også: Frihetsforbundet: – Greit å få prøvet statens maktarroganse for domstolene
Les også: BFD utsetter nok en gang avgjørelsen om Frihetsforbundet
Går rettens vei mot staten
Frihetsforbundet fikk nylig en endelig avgjørelse fra Barne- og familiedepartementet (BFD) angående deres søknad om registrering som livssynssamfunn. Søknaden, sendt i 2022, har vært under behandling i en klageprosess helt siden november 2023 uten vedtak. Frem til nå. Da ble det – ikke uforventet – et avslag.
Frihetsforbundet har dermed valgt å utfordre statens beslutning ved å bringe saken inn for domstolene.
– Vår erfaring med statens forvaltning av tros- og livssynsfeltet er at de ikke følger Trossanfunnsloven slik den er bestemt av lovgiver i forarbeidene. Det praktiseres selektivt og diskriminerende. Frihetsforbundet ser frem til å prøve sin sak for retten, uttaler Helge Lurås til iNyheter.
Frihetsforbundet avholder landsmøte 5. april på Litteraturhuset der det også blir åpent arrangement etterpå med debatt.
Helge Lurås er også ansvarlig redaktør i iNyheter.