Den brasilianske høyesteretten besluttet tirsdag enstemmig at tidligere president Jair Bolsonaro skal stilles for retten, anklaget for å ha medvirket til et forsøk på statskupp i etterkant av presidentvalget i 2022.
Ifølge riksadvokat Paulo Gonet er Bolsonaro tiltalt for å ha deltatt i et forsøk på å undergrave valgresultatet gjennom ulovlige handlinger, blant annet for å ha lagt til rette for en plan om å hindre maktovergangen til Lula da Silva etter valget, melder Reuters.
Kort tid etter Lulas innsettelse 8. januar 2023 stormet en betydelig mengde av befolkningen nasjonalforsamlingen, høyesterett og presidentpalasset i Brasília. Myndighetene hevder hendelsen var et forsøk på å velte den valgte regjeringen ved makt.
Bolsonaro og syv av hans nære allierte, inkludert tidligere forsvars- og sikkerhetsministre, er dermed siktet for å ha dannet en væpnet kriminell gruppe med mål om å avskaffe den demokratiske rettsstaten, ifølge The Guardian.
Dommer Alexandre de Moraes skriver i sin vurdering at det foreligger bevis for at Bolsonaro «konspirerte for å oppmuntre til en kupphandling» ved å spre falsk informasjon om valgsystemet og involvere militære aktører i en alternativ maktovertakelse.
I januar 2023 fant brasiliansk politi et utkast til et presidentdekret hjemme hos tidligere justisminister Anderson Torres. Ifølge etterforskerne ble dokumentet enten utarbeidet på oppdrag fra Bolsonaro eller med hans kjennskap, skriver AP News.
Dekretet, som Bolsonaro skal ha vist til militærsjefer i desember 2022, foreslo å opprette en komité for å granske påstått valgfusk i presidentvalget. Formålet med komiteen skal, ifølge etterforskere, ha vært å gi grunnlag for å suspendere høyesteretts valgmyndighet og i ytterste fall utlyse et nytt valg.
Les også: Soros-finansiert NGO anklages for å påvirke rumensk presidentvalg
Les også: Tapte i retten: Flere partier nektes deltakelse etter ny kontroversiell valglov
Bolsonaro avviser alle anklager og har tidligere uttalt at han ikke har hatt noen rolle i stormingen og at prosessen mot ham er politisk motivert. Hans advokat, Celso Vilardi, argumenterer ifølge CNN for at det ikke finnes bevis for Bolsonaros involvering i hendelsene.
Bolsonaro har imidlertid riktig nok over lengre tid uttrykt skepsis til Brasils elektroniske stemmesystem og har gjentatte ganger etterlyst økt valgsikkerhet, blant annet gjennom krav om papirstemmer. Allerede i 2015, som medlem av nasjonalforsamlingen, foreslo han en grunnlovsendring for å innføre papirstemmesedler, men dette ble avvist av høyesterett på grunn av bekymringer for stemmenes hemmelighold.
Også Norges valg er gjennom papirstemmesedler.
Videre, før valget i 2022, advarte Bolsonaro mot det han mente var svakheter i systemet, og i møter med diplomater hevdet han at det kunne manipuleres, ifølge Reuters. Disse uttalelsene har blitt trukket frem i etterforskningen som del av påstandene om at han forsøkte å undergrave tilliten til valgprosessen, ifølge AP.
Rettsprosessen vil få betydelige konsekvenser for Brasils politiske landskap, spesielt med tanke på det kommende presidentvalget i 2026.