Dette er en kommentar.
USA har hatt det som omtales som en «eksepsjonell» status i internasjonal økonomi. Per april 2025 utgjør det amerikanske aksjemarkedet omtrent 60–65 % av den totale globale markedsverdien for børsnoterte selskaper.
Mens USAs BNP kun utgjør 26 prosent av verdens BNP.
Omtrent 54 % av globale handelsfakturaer er denominert i USD. Dette innebærer at over halvparten av verdenshandelen faktureres i amerikanske dollar, selv når USA ikke er direkte involvert i transaksjonen.
Omlag 57 prosent av sentralbankers valutabeholdninger holdt i «reserve» er i USD. Neste på listen er Euro med omlag 18 prosent. Gull utgjør 10-15 prosent.
Psykologien i markedet har lenge vært slik at dollar og amerikanske statsobligasjoner har vært «trygge havner» i tider med børsfall og geopolitisk uro.
Fra et rent finansielt ståsted har USA hatt en privilegert posisjon. Der andre land har måttet produsere varer for å betale for import, har USA sluppet unna med å trykke dollar.
Men dollarens styrke har hatt som konsekvens at industrivarer produsert i USA har vært dyre. Det har bidratt til outsourcing – og handelsunderskudd.
Over tid har USA bygd opp en stadig økende gjeld. Nå ligger statsgjelden på 125 prosent av BNP. Budsjettunderskuddet er på ca. 6,5 prosent av BNP og 2 billioner (trillions) USD. I 2024 gikk 892 mrd dollar eller 13 prosent av budsjettet med til å betale renter på gjelden.
DOGE har ifølge anslag fra NYT kuttet omlag 150 milliarder dollar. Det er langt unna Musks ambisjoner på 1-2 billioner. Bare i 2025 er det ventet at finansdepartementet under Scott Besser må fornye (roll over) omlag 9 billioner av statsgjelden på 35 billioner. Årsaken er at forgjenger Janet Yellen tok opp kortsiktige lån.
Bessent kan bli tvunget til å gjøre det samme. Anslag viser at den gjennomsnittlige renten på USAs statsgjeld ligger på 3 prosent. Renten på 10-års statsobligasjoner ligger i skrivende stund på 4,39 %. Å fornye langsiktig vil øke den årlige rentebelastningen betydelig.
Les også: Kan Trump tvinge viljen sin på verden?
Å håndtere et lands økonomi og finanser er statslederes aller viktigste oppgave. På kort sikt kan man «jukse», bløffe og leve på kreditt. Men når gjelden allerede er så høy som for den amerikanske staten snevres mulighetsrommet inn. Og det er i den forbannelsen Donald Trump nå befinner seg.
Det spekuleres i om kinesiske myndigheter har solgt unna statsobligasjoner og dollar for å legge press på USA i handelskrigen. Men de er neppe de eneste. Det har spredd seg en fortelling om USA som gjør at inntrykket av eksepsjonalismen er svekket.
Det har heller ikke gjort de amerikanske statsobligasjonene mer attraktive av at Russlands beholdning i praksis ble gjort verdiløse da de ble «frosset» etter invasjonen av Ukraina i 2022.
En svakere dollar er bra for amerikanske produsenter og vil kunne redusere handelsunderskuddet. Det antas at Trump og Bessent ønsker det velkommen. Men at færre vil kjøpe den føderale gjelden, er ikke bra. For med lavere etterspørsel må renten opp for å friste investorer. I verste fall blir amerikanske banker og dermed i praksis Federal Reserve de som plukker opp gjelden. Og da skjer det gjennom kvantitative lettelser, det vi si «pengetrykking».
Men ytterligere pengetrykking (monetisering) øker pengemengden og vil bidra til økt inflasjon. Det skulle igjen innebære økte renter. Men verken private, bedrifter eller den amerikanske staten tåler høyere renter.
Her er det dilemmaer uten gode løsninger.
Trumps ambisjon om å gjøre USA «great again» konfronteres nå av et skeptisk internasjonalt publikum som måler sine egne disposisjoner ut fra forventet avkastning. Og da spiller sentimenter inn. Er holdningen nå at «sannhetens time» har innhentet USA? At gjeldsveksten ikke kan fortsette?
Det virker slik. Den markante økningen av gullprisen er et tegn på at sentralbanker vil øke dens andel av reservebeholdningene. Gull er i motsetning til dollar og statsobligasjoner uten motpartsrisiko. At gull ikke gir avkastning betyr lite så lenge det stiger i verdi. Bare siden 2. april er gull opp 10 prosent målt i USD.
Les også: Peter Schiffs kontrære analyse av USAs handelsunderskudd: – Vi har utnyttet Kina
Donald Trump har vært usedvanlig god til å snakke inn en virkelighet som omgivelsene har måttet forholde seg til. Men tilliten internt i USA og eksternt i verden til hans økonomiske disposisjoner er lav. Og hver eneste dag synliggjøres denne tilliten på børsene.
Trump har sagt at USA kan være på vei inn i en resesjon, men at målet er verdt litt kortsiktig smerte. Men hvor lenge er kort? Og hva hvis problemet er et gjeldsberg bygget opp over snart 30 år og som langt på vei Trump bare har arvet?
Hvis «boblen» som har vært blåst opp av amerikansk eksepsjonalisme sprekker på Trumps vakt, vil han mest sannsynlig få skylden i manges øyne. Og det selv om årsaken er «strukturell» og sannhetens time ville kommet uansett en gang. Om man skal gi et råd til folk nå, må det være å øke beholdningen dere har av gull. Og vekte ned det som har dollar knyttet til seg. Bunnen er i så tilfelle ikke nådd.
Det er brukt ChatGPT for å innhente talldata til denne artikkelen.
iNyheter trenger din støtte. Tegn abonnement eller støtt oss på Vipps 763291 bank 1506.80.92768 eller PayPal
Bankene «tryller» penger ut av intet: Slik fungerer fiat-pengesystemet (+)