– Jeg gikk fra å drive jakt og våpenbutikk til å tenke på kjøttdisken som en samling likdeler, sier styreleder Steffen Tretvoll Althand.

Nå står han og Jon Vegard Venås i Norsk vegansamfunn midt i en rettssak mot staten. De kjemper for at deres veganisme skal anerkjennes av staten som et støtteberettiget livssyn på lik linje med humanisme og ateisme.

Intervjuet er gjort i forbindelse med en kommende podkast med iNyheter.

– Veganisme er ikke en diett. Det er et livssyn. Det handler om å utvide det moralske fellesskapet vi mennesker har, til også å gjelde andre bevisste skapninger, sier Venås.

Han er leder prosessen for at Norsk vegansamfunn skal bli registert som livssynssamfunn.

Fra jeger til livssynsaktivist

Steffen Tretvoll Althand har ikke alltid vært veganer. Tvert imot.

– Jeg har bakgrunn som jeger. Jeg drev med jakt, friluftsliv og jobbet i våpenbutikk. Men på et tidspunkt måtte jeg ta et oppgjør med hva jeg trodde på og hvordan jeg levde. Det var ikke lenger forenlig, sier han.

Overgangen til et vegansk liv syns han først var utfordrende – han måtte gi slipp på aktiviteter som hadde preget store deler av livet. Men etter hvert vokste det frem en dypere forståelse av hva veganisme innebærer.

– For meg handler det ikke bare om hva jeg spiser, men om hva jeg tror på. Det er en moralsk forpliktelse, sier han.

– Roadkill kan være vegansk

Mange tror veganisme først og fremst handler om mat. Det ønsker Jon Vegard Venås å rette opp.

– Veganisme er ikke definert ut fra hva man spiser, men heller fra en filosofi og en levemåte, sier han.

Han bruker et uventet eksempel for å illustrere poenget:

– Mange veganere mener at det ikke nødvendigvis er galt å spise kjøtt i seg selv, så lenge det ikke medfører unødig lidelse eller død. Et eksempel kan være «roadkill» – altså dyr som allerede er døde og som ikke blir drept for å bli spist. Da er det i prinsippet ikke noe moralsk problem med å spise det, sier han.

– Men i praksis skjer det aldri. Det er ikke slik veganere lever, legger han til.

Han understreker at det spesielt er den systematiske utnyttelsen av dyr som er problemet, ikke det enkelte kjøttstykket.

– Når man går i butikken, og kjøper animalske produkter kjøper vi ikke bare mat, vi kjøper en deltakelse i en voldelig struktur, sier han.

– Kyr lever ikke et verdig liv

Et vanlig forsvar for kjøttproduksjon i Norge er at dyrene har det bra – særlig når de beiter ute i sommersola. Venås mener det er en misforståelse, og til dels en bevisst fordreining.

– Ja, sauer og kyr ser idylliske ut når de beiter i grønt gress i juli. Men det er et bilde laget av reklamebyråer. De viser oss ikke virkeligheten resten av året, sier han.

– Kyr holdes innendørs store deler av året. De insemineres, føder kalver som tas fra dem, og melkes til de ikke lenger produserer nok. Da sendes de til slakt. Det er ikke et verdig liv, sier han.

Han viser også til kyllingindustrien, der dyr avles frem for å vokse så raskt at de får beinbrudd og hjertesvikt.

– Kyllingrasen Ross 308 (som utgjør majoriteten av kyllingene i Norge red. anm) er så kunstig fremavlet at dyrene lider bare av å eksistere. Det er etisk uforsvarlig, uansett hvor hygienisk eller «norsk» produksjonen måtte være, sier han.

For Althand og Venås er veganismen et sekulært, men forpliktende livssyn.

– Vi mener at mennesket har ansvar for hvordan det behandler andre bevisste vesener. Ikke bare mennesker. Dyr føler smerte, glede, frykt og tilknytning. De er ikke objekter, sier Althand.

Han viser til at 96 prosent av alle landlevende pattedyr i dag er mennesker og våre husdyr – og at dette gir oss et enormt moralsk ansvar.

– Mange tenker på dyr som maskiner. Som Descartes på 1600-tallet, som mente at dyr ikke føler smerte, bare simulerer det. Men vi vet bedre nå. Likevel lever vi som om vi ikke vet, sier han.

– At noe er naturlig gjør det ikke riktig

Mange forsvarer kjøttspising med at det er naturlig. Mennesket har alltid gjort det. Vi har tenner, instinkter og en lang historie med jakt og husdyrhold.

Althand mener dette argumentet er både gammeldags og farlig.

– Apell til det naturlige er ikke et gyldig moralsk argument. Mye som er naturlig er samtidig uønsket – vold, voldtekt, drap. At noe skjer i naturen betyr ikke at vi skal etterligne det, sier han.

Han understreker at dyr ikke er moralske aktører. De gjør ikke etiske valg, de følger instinktene sine.

– Løver dreper for å overleve. Det betyr ikke at vi bør gjøre det samme. Vi mennesker har evnen til å reflektere, vurdere og velge annerledes. Det er det som gjør oss moralsk ansvarlige, sier han.

Rettssak mot staten

Norsk vegansamfunn ble stiftet som livssynssamfunn i 2020 og søkte året etter om å bli formelt registrert hos staten under trossamfunnsloven. Det ville gitt dem rett til statsstøtte, på samme måte som Human-Etisk Forbund, Den norske kirke og andre tros- og livssynssamfunn.

Men søknaden ble avslått – først av Statsforvalteren, deretter av Barne- og familiedepartementet. Venås og Althand opplevde det som en grunnleggende misforståelse av hva deres livssyn faktisk er.

– I 2016 ble det slått fast av likestillings- og diskrimineringsombudet at veganisme kan forstås som et livssyn. Likevel mener staten nå at det ikke kvalifiserer etter trossamfunnsloven. Det henger ikke på greip, sier Venås.

I 2024 tok de saken til Oslo tingrett – og tapte. Nå har de anket til Borgarting lagmannsrett. Ankerfristen er 15. september i år.

– Dommeren mente at hvis vi blir godkjent, så kan det uthule støtteordningen. Det er et helt absurd argument. Det finnes ingenting i vårt livssyn som er mindre helhetlig eller mindre sammenhengende enn humanismens, snarere tvert imot, sier Venås.

– Vi har et livssyn. Punktum.