Norske partier har samlet brukt rundt 5,4 millioner kroner på politiske annonser på Facebook og Instagram de siste 90 dagene. Ett av partiene i toppsjiktet skiller seg ut.
Det var Klassekampen som først skrev om saken.
Arbeiderpartiet er største annonsør med om lag 1,8 millioner kroner. Av dette står partiets sentrale organisasjon for rundt 1,3 millioner, mens resten kommer fra fylkeslag, lokallag og enkeltkandidater. Frp følger med cirka 1,5 millioner (nesten alt sentralt), mens Høyre har brukt i underkant av 740.000 kroner i samme periode, ifølge Klassekampen.
Det som kanskje er mer oppsiktsvekkende, er hva Industri- og næringspartiet (INP) har brukt. Det forholdsvis lille partiet har nemlig så langt brukt omtrent 400.000 kroner i Meta-annonser.
Partileder Øystein Høksnes begrunner bruken med at partiet må være «der velgerne er», og mener norske medier gir for få kanaler. Klassekampen spør hvorfor INP bruker penger på annonsering i Meta:
– Når var sist gang dere trykket et leserinnlegg jeg sendte dere, da? Det skjer aldri. Hvilke valg gir norske medier oss?, sier han til avisen.
– Vi må bruke de kanalene som er tilgjengelige. Men vi bruker mer penger på norske aviser enn på Meta, forklarer han Klassekampen videre.
Samtidig understreker han at han skulle ønske det ikke var behov for pengebruken til store selskaper som Meta og Google. Helst skulle han brukt ressursene på norske tjenester, men påpeker at det finnes få tilsvarende alternativ.
Les også: Ny måling: Borgerlig flertall til tross for historisk dårlig resultat for Høyre
Annonsesummen og enkeltannonser kan ettergås i Metas åpne annonseverktøy. Der kan man se aktive og historiske politiske annonser, beløp og annonsører, ifølge Meta Annonsebibliotek (NO). Debatten om personvern rundt Meta har dessuten vært på dagsorden i Norge etter midlertidig forbud mot atferdsbasert annonsering i 2023, ifølge Datatilsynet.
Politisk reklame er fortsatt forbudt på lineær-TV (kringkastingsloven § 3-1), mens strømming og sosiale medier imidlertid er tillatt. Ytringsfrihetskommisjonen og Medietilsynet har anbefalt å oppheve TV-forbudet ettersom skillet mot nettkanaler oppfattes som på god vei utdatert.