Bak feriestillheten er det alt annet enn rolig for Stortingets utfordrere: Etter jevn klatring siste måneder tar INP tilbake ledelsen, Konservativt holder nivået etter forrige måneds toppnotering – og et tredje parti presser seg inn i det som nå må omtales som “de fire store” blant Andre-partiene.
Og i det fjerne: et lite parti med et uvanlig stort hopp.
Tallenes tale
Tallene i iNyheters kartlegging bygger på et utregnet snitt fra samtlige analysebyrås landsdekkende meningsmålinger publisert i måneden. Summen gir et tall som er langt mer stabilt og treffsikkert enn å se på én enkeltmåling. Faktisk er iNyheters utregninger den mest presise kartleggingen av småpartienes oppslutning i landet.
Mer om metode kommer avslutningsvis i artikkelen.
Industri -og Næringspartiet (INP): Fra en bunnotering på 0,70 i mai via noe vekst opp til 0,76 i juni og deretter 0,83 i juli – ser INP nå tredje måned på rad med fremgang. Etter å ha startet svakt med den nye partilederen, som ble valgt inn etter stadig intern uro i organisasjonen som har fortsatt fra tilbake til partigründer Owe Ingemann Waltherzøes uttreden, peker kurven nå stødig oppover igjen.
Veksten fremstår ikke som et enkeltmålt blaff, men som en reell trend, drevet av etterlengtet arbeidsro. Med bare sitt andre stortingsvalg foran seg ligger de an til å knuse 2021-resultatet på 0,3 %. Samtidig er de fortsatt langt unna kommunevalget i 2023, der de fikk hele 3 %.
Konservativt: Etter toppnoteringen på 1,1 prosent i juni lander Konservativt tilbake på 0,7 prosent i juli – identisk med mai. Viktigere enn selve juli-tallet er fortsatt den kjente profilen: høyere “gulv” og jevne målinger over tid. Enkeltmålinger kan svinge, men fravær av virkelig lave bunner er fortsatt deres konkurransefortrinn. En slik stabilitet kan gi ro til å bygge neste vekstperiode, fremfor å jage etter kortvarige topper.
Med dagens trend ligger de an til å doble resultatet fra forrige stortingsvalg, noe som vil gi omtrent dobbelt så mye partistøtte de neste fire årene (uten å regne med lokalvalgsstøtten). Det er ressurser som vil gå til å fortsette å bygge et parti i stabil vekst.
Norgesdemokratene (ND): Partiet står på 0,7 prosent for juli – nøyaktig det samme som Konservativt. Det er dessuten omtrent det nøyaktig samme de har fått de to foregående månedene. Sett i lys av vinterens nivåer, hvor ND ofte lå helt nede på omtrent 0,5 prosent, er dagens tall imidlertid et tegn på at vårens vekst ikke var et blaff, men en reell posisjonsheving. Nivået er hevet og partiet har stabilisert seg på en høyere posisjon.
Videre, basert på en analyse av over 40 meningsmålinger i 2025, kan vi nå spore en tydelig trend for Norgesdemokratene: Et lineær trendestimat plasserer Norgesdemokratene på omtrent 0,8 % i midten av september – med utgangspunkt i at det ikke skjer noen drastiske endringer. Partiet ligger dermed foreløpig an til å gjøre et noe svakere valg enn i 2021, da de fikk 1,1 % – men valgkampen gjenstår, og den kan fortsatt gi dem det løftet de trenger. Det er viktig å understreke at utvikling i partioppslutning ikke er lineær i valgkamp.
Én skandale hos et konkurrerende parti, én sak som eksploderer i mediene, eller et viralt utspill fra én ND-profil med god timing og man kan brått være inne i en helt annen dynamikk. Norgesdemokratene er et parti villig til å ta risiko – og det kan slå desto mer positivt ut for et parti utenfor Stortinget som ikke er avhengig av den samme stabiliteten.
Les også: Norgesdemokratene styrer mot 0,8 prosent – kan én god sak endre alt? (+)
Generasjonspartiet (GP): 0,48 → 0,50 → 0,58. Når et parti som knapt ble målt i vintersesongen leverer 0,5–0,6 to måneder på rad, er det som regel et tegn på at de faktisk har en reell, målbar base – ikke bare tilfeldige sprik. Partiet har dermed beveget seg inn i toppsjiktet blant Andre-partiene.
Med dagens tall er de en naturlig del av “de fire store” utenfor sperregrensen, sammen med INP, Konservativt og ND.
Samtidig begynner partiet å se tidvis gode enkeltresultat. I august fikk de eksempelvis 1,2 prosent som følge av NRK-seansen hvor Gyda gikk hardt ut mot MDGs unge representant. Småpartier som får oppmerksomhet og omtale ofte får en merkbar, men kortvarig, boost. Snittet for august er godt under 1,2 prosent, men med enkeltresultater som veier opp positivt på snittet vil man bygge håp og motivasjon, som igjen ytterligere øker oppslutning. I snitt ligger Generasjonspartiet så langt på stødige 0,8 prosent utfra tallene jeg nå har tilgjengelig.
Så lenge partiet vil bli inkludert av media, bør man forvente at partiet øker ytterligere. Stopper medieopptredenen til Oddekalv, da stopper trolig veksten. Rnn så lenge ser det imidlertid ikke ut til at den skarpe tonen i Dax18 gir Oddekalv færre muligheter. Trenden tyder på fortsatt vekst for GP.
Les også: Gyda Oddekalv om Dagsnytt 18, politikken og veien videre
Det Norske Industripartiet (DNI): Partiet gjør et solid byks fra 0,08 i juni til 0,40 i juli – en femdobling av oppslutningen. Den desidert største prosentvise bevegelsen i juli. For et såpass lite parti må vi understreke at feilmarginene er store og at en prosentvis vekst kan se dramatisk ut når utgangspunktet er svært lavt, men tallet er likevel markant. Dette er den største prosentvise økningen vi har sett fra én måned til den neste – hvert fall fra iNyheters kartlegging.
I enkelttellinger i august har partiet dessuten vært oppe på sin første 1 prosentsmåling, noe som viser at det finnes lommer av sterk støtte. Her blir det viktig å følge opp for å skille støy fra struktur.
Fred og Rettferdighet (FOR): FOR går noe tilbake, fra 0,37 i juni til 0,23 i juli. Etter kampanjeperioden i våres ligger de nå midt mellom peak og utgangspunkt. Nedgangen kan delvis forklares med at Ukraina-tematikken har hatt mindre plass i nyhetsbildet denne måneden, og at partiets kjernebudskap dermed har hatt færre naturlige anledninger til å skinne.
Dette ligner en sakte deflasjon – ikke fullstendig kollaps, men heller ikke ny vekst. Nyhetsbildet vil trolig være avgjørende for hvor FOR vil havne på valget, noe som igjen avgjør utgangspunktet for videre vekst. Som nytt parti uten tidligere stortingsvalg bak seg er baseline ekstra usikker, og fraværet av tydelige utenrikspolitiske konflikttopper gjør det vanskelig å holde tempoet oppe.
Med tanke på at partiene på Stortinget i det store og hele er enige om Ukraina/Russland-politikken, kan man forvente at de heller fokuserer på uenighet nå midt i valgkamp. Ukraina-saken kan dabbe av, noe som kan bety det samme for Fred og Rettferdighet. Et godt valg for FOR er helt avgjørende: Partistøtten bestemmer om partiet blir en døgnflue eller ikke. Samtidig kan vi konkludere med at det til nå desidert rikeste partiet utenfor Stortinget ikke har fått uttelling for pengebruken per nå.
Les også: FOR får ny storsponsor-donasjon – Atle Berge gir ytterligere 600.000 kroner
Pensjonistpartiet: 0,32 → 0,47 → 0,28. Tallene viser at partiet sliter med å etablere en klar trend, og oppslutningen ser mer ut til å svinge tilfeldig enn å følge en tydelig utviklingslinje. Partiet ligger stabilt lavt, og ser liten endring – noe de ikke har gjort de siste 40 årene: Ja, PP fyller faktisk 40 år siden første stortingsvalg! Den gang fikk de også 0,3 prosent.
Pasientfokus: 0,18 → 0,23 → 0,17. Tilbake til utgangspunktet. Partiet som utelukkende stiller i Finnmark ligger stabilt på omtrent like under nivået de trenger for å bli gjenvalgt på Stortinget. Enn så lenge kan vi ikke konkludere med om de beholdet stortingsmandatet sitt.
Partiet Sentrum & Velferd og Innovasjonspartiet (VIPartiet): Begge på det symbolske nivået 0,03 prosent, og i praksis under radaren i nasjonale målinger. Partiene virker å fremstå som ubetydelige for både samfunnsdebatten og velgere, til tross for Sentrums sterke posisjon med politiker-kjendiser som Simen Bondevik og Oslo bystyre-innvalgte Geir Lippestad. Norges desidert med globalistiske og islamistiske parti, tuftet på FNs bærekraftsmål, har ikke bært frukter.
Verdt å nevne er at omtrent samtlige av Andre-partiene opplever en betydelig økning fra juli og til midten av august på de så langt 4 undersøkelsene som til nå er publisert. De eneste to partiene som ikke øker er Fred og Rettferdighet og Velferd og Innovasjonspartiet.
Videre, med den nye valgloven har småpartier og nykommere fått en dramatisk høyere terskel for å stille til valg neste gang. Partier med under 5 000 stemmer nasjonalt må samle inn ca. 40 000 fysiske underskrifter for å stille igjen. For mange småpartier er dette kroken på døra – noe vi allerede har sett med Liberalistene, NKP, Alliansen og Piratpartiet.
Konsekvensen er at årets valg i praksis avgjør liv eller død for en rekke partier utenfor Stortinget – slik vi allerede har sett med Liberalistene, NKP, Alliansen og Piratpartiet. Grensen tilsvarer omtrent 0,17 % av stemmene ved et valg med samme deltakelse som i 2021, noe som setter Partiet Sentrum, FOR, Pasientfokus og Velferd og Innovasjonspartiet i risikosonen.
Les også: Ny valglov: Stortingspartiene er antidemokratiske
Hvorfor månedssnittet er overlegent for småpartiene
En enkeltmåling med 1 000 respondenter har en typisk feilmargin på opptil ±3 prosentpoeng for store partier – men for småpartier under 2 % kan den reelle usikkerheten være hele 50–100 % relativt til målt verdi. Det betyr at et parti som får 0,7 % på én enkeltmåling i praksis kan ligge hvor som helst mellom 0,3 og 1,1 %.
Dersom et parti som vanligvis ligger på rundt 0,7 % får én enkeltmåling oppe på 2 %, er det statistisk sett sannsynlig at dette er et positivt ytterpunkt innenfor feilmarginen. I realiteten kan tallet tilsvare et nivå på nærmere 1,4 % den uken. Når man ser på et månedssnitt – der tilfeldige utslag utlignes – kan nivået fort være under 1 %. Man må også ta høyde for de negative utslagene innenfor feilmarginen.
Ved å samle alle nasjonale målinger i måneden og beregne et vektet snitt – der større målinger teller like mye som deres respektive verdi i antall respondenter (at eksempelvis NRKs supermåling med 15 000 respondenter teller som 15 vanlige 1 000-respondents måling) – får vi et tall med dramatisk lavere feilmargin.
Tenk på det som å veie deg på en dårlig badevekt: Noen ganger viser den for mye, noen ganger for lite, selv om du egentlig veier det samme. Hvis du veier deg flere ganger og tar gjennomsnittet, får du et mye riktigere tall enn hvis du bare stolte på én enkelt veiing.
Fire målinger i juli betyr omtrent 4 000 respondenter, og feilmarginen reduseres grovt sett med √n-regelen: fire ganger datagrunnlag gir omtrent halv feilmargin: Matematisk sett er iNyheters-julisnitt omtrent dobbelt så treffsikkert som én vanlig måling.
Les også: Så store er Andre-partiene: Tallene ingen andre samler inn
Historisk treffsikkerhet
Metoden treffer beviselig ekstremt godt – og spesielt i valgår når det utføres flere meningsmålinger. Ved forrige stortingsvalg lå Poll of polls snittmålinger i september innenfor 0,1–0,3 prosentpoeng av det faktiske valgresultatet for småpartiene:
- Norgesdemokratene: målt til 1,2 %, fikk 1,1 % (–0,1pp)
- Industri- og næringspartiet: målt til 0,4 %, fikk 0,3 % (–0,1pp)
- Liberalistene: målt til 0,3 %, fikk 0,2 % (–0,1pp)
- Pensjonistpartiet: målt til 0,4 %, fikk 0,6 % (+0,2pp)
- Konservativt: målt til 0,7 %, fikk 0,4 % (–0,3pp)
Det iNyheter nå regner ut er en presisjon ingen enkeltmåling kan matche – og som også slår Poll of polls (og dermed Faktisk.no), som ikke inkluderer alle målinger eller alle småpartier.
Kort sagt: Dette er Norges mest treffsikre tall for småpartiene.
Les også: Erik Selle ut mot «radikale muslimer og venstresiden»: – Det begynner å bli mørkt i Norge
Hva å følge med på i august
Fra uke 32 til og med uke 36 (som avsluttes søndag 7. september) publiseres et stort antall målinger i landets nitten valgkretser. Norstat skal i valgkampens nest siste uke – uke 35 – slippe sin «supermåling» med tall fra samtlige fylker, som vil gi et massivt datagrunnlag å danne treffsikre snitt ut fra.
Videre vil valgkampen bringe både mer pressedekning, skarpere samfunnsdiskusjon og følgelig høyere politisk temperatur. Flere partier vil lansere kampanjer, bruke betydelige ressurser på markedsføring og snakke med velgere landet rundt.
Deriblant kan man trekke frem Remigrasjonskonferansen til Norgesdemokratene kommende helg, som sannsynligvis vil skape bred blest.
Vil noen av småpartiene treffe på sak, oppleve vekst og seile inn mot gode valgresultat store nok til å bryte media lydmur frem mot neste valg? Dette er hva å holde et ekstra godt øye med hva angår partienes målte oppslutning:
- Bekreftelse på INPs trend – holder de seg som månedens største med fortsatt stabil vekst?
- Kons’ gulv – dersom bunnnivået virkelig er høyere, bør de raskt se tilbake mot 1-prosentstreken.
- DNI’s sprang – nytt nivå eller feriestøy?
- NDs valgkamp – partiet har blant de landsdekkende Andre-partiuene det største valgkampbudsjettet samt lengste erfaring etter 20 års partidrift: klarer de å treffe på tidsånden?
- GPs vekst – fortsetter partiet veien oppover, eller vil vi se endelig finne toppnivået og stagnasjon?
Jeg fortsetter å samle, utregne og publisere månedssnitt og analyser for alle landsdekkende småpartier – tallene ingen andre tar seg bryet med å hente ut.
iNyheter er nettavisen for deg som vil ha tallene som faktisk stemmer. Målet er enkelt: å levere mest treffsikker, mest inkluderende og mest relevant dekning av Stortingets systemkritiske utfordrere.