Dette er et eksternt innlegg og gir uttrykk for skribentens meninger.

Investor Øystein Stray Spetalen har i media hevdet at vi er blitt 25 % fattigere under Støre de siste fire årene. Sjefsøkonomer fra to storbanker har tatt til motmæle, men bagatelliserer både inflasjonen og rentenivået, som er de sentrale poengene.

Offisiell statistikk over strømpriser er misvisende fordi de oppgir gjennomsnittlig spotpris per måned. De reelle strømprisene er betydelig høyere de timene av døgnet der folk vanligvis bruker strøm. Denne slue mekanismen kom med innføringen av smartmålerne i 2019 (vedtatt i 2013) og ved å sette norske strømpriser ut på en europeisk børs siden 2021.

Nettleie, som der er monopol på, har økt betydelig de siste årene, noe som blir forklart med utbygging av kapasitet, vindkraft og utenlandskabler. Det gis ikke strømstøtte på denne økte nettleien og heller ikke på mva-andelen av de økte strømprisene. Næringslivet mottar ikke strømstøtte og vil over tid prise sine kostnadsøkninger inn i utsalgspriser.

Prisveksten siden 2020 på sentrale og innenlands produserte matvarer ligger på mellom 30-50%, ifølge SSB. Importerte matvarer har økt med over 60%, mens matvarekjedenes egne billigprodukter kan man se har doblet seg i pris. I sum får dette de fleste til å løfte både ett og to øyenbryn når de ser kassalappen i 2025 kontra 2020.

Styringsrenten ble satt ned til 0% i starten av koronatiden, men aktiviteten og overskuddet i norsk økonomi har ikke økt så mye at det i dag tilsier 14 rentehevinger og hele to prosentpoeng over våre naboland. Næringslivet trenger betydelig restitusjonstid etter kostnader og konkurser påført av både nedstengninger og strømsjokket.

Boligpriser har økt grunnet renteøkningens effekt på byggebransjen, der flere prosjekter har blitt avbrutt og andre blitt dyrere. Bolig- og leiepriser drives også opp av kommunale oppkjøpere som må huse mange nye landsmenn, mens utenlandske investorer kjøper seg inn når kronekursen er lav.

Kronekursen påvirkes i stor grad av olje- og gassvirksomheten (petrodollar) og dets reinvesteringer i dollar og euro (SPU). Når Norges oljeinntekter er høye, styrkes altså dollar og euro fremfor landets egen valuta, slik det nå gjøres. I tillegg påvirkes kronekursen av valutaspekulasjon fra finansaktører, der geopolitisk uro gjerne styrker store valutaer mens små svekkes.

Vi kan dermed konkludere med at høyere innenlands rente, for å fikse inflasjon og kronekurs, er et svært urettferdig økonomisk skyts som drenerer de flestes reallønn og kommuneøkonomi. Dette er det kun Finansdepartementet og Norges Bank som kan korrigere.

Les også: Norges offentlige utgifter i perspektiv: Finn frem motorsagen

Med unntak av banksektoren og kraftbransjen er realiteten for folk flest at hverken lønnsøkning eller stønader har fulgt den reelle inflasjonen de siste få årene. At utgifter til mat, strøm, renter og bolig har økt er ikke tegn på at økonomien går bra, og inflasjonen skyldes neppe for gode lønnsoppgjør, i motsetning til hva sjefsøkonomer i media hevder. Man må forstå årsakssammenhengen og kildene til inflasjonen.

Spetalen hevder at kart og kompass ikke stemmer overens med terrenget for makroøkonomer utdannet ved Blindern. Denne beskrivelsen minner om det de amerikanske økonomene Dr Paul Craig Roberts og Michael Hudson skriver om den neoliberale økonomien som råder i Vesten.

I flere kronikker og bøker kaller de dette for «junk economics». Dette er fordi denne økonomien er illusorisk, gjeldsbasert og finansialisert. Ifølge Hudson drives reell inflasjon av ren monopol-makt, ledet av energi- og matpriser, og ikke av lønnsvekst.

Ved å overlate kontrollen til kartell-lignende aktører, har både regjeringen Solberg og Støre i hver sin grad tilrettelagt både for dyr norsk strøm og et høyt rentenivå, og dermed høy inflasjon.

Økonomiske analyser og resonnement bør i større grad komme fra aktører som ikke selv er investert i høy rente, høye strømpriser, eller som ikke drøfter reelle årsaker til inflasjon. I så måte bør vi lytte til Spetalen og ikke bankenes sjefsøkonomer.