– Befolkningen er mer konservativ enn regjeringen.
Sjeføkonom Jan Ludvig Andreassen i Eika-gruppen mener statsbudsjettet som Jens Stoltenberg la frem, bærer preg av realisme og ansvar. Han gir finansministeren terningkast seks for fremføringen – og kaller budsjettet en nødvendig pause før neste politiske generasjon tar over.
– Det var veldig som forventet i innholdet, men Stoltenberg brillerer som alltid. Dette er en transportetappe inn i en ny fremtid hvor yngre krefter overtar, sier Andreassen i samtale med Ole Asbjørn Ness.
Han mener regjeringens svake parlamentariske grunnlag preger alt den gjør.
– Befolkningen er mer konservativ enn denne regjeringens parlamentariske grunnlag. Både Jens og Jonas er overgangsfigurer til neste generasjon av Brenna og Vestre. Høyre har ingen leder nå. Vedum er antakelig på vei ut. Det eneste som står støtt i de store partiene nå, er Sylvi Listhaug og opposisjonen.
Andreassen beskriver budsjettet som et nødvendig pusterom.
– Dette budsjettet er en transportetappe. Det handler om å legge en roligere og mer forutsigbar linje, gitt hyggelige utsikter på børsene og gode oljeinntekter i årene som kommer.
Ole Asbjørn Ness mener også budsjettet fremstår ansvarlig og nøkternt.
– De bruker mer oljepenger enn noensinne, men 85 milliarder av det er jo penger til Ukraina. Underliggende utgiftsvekst er én prosent – det laveste på lenge. Han strammer inn elbilordninger, sier fornuftige ting om næringsstøtte og prøver arbeidsfradrag for unge. Jeg synes det er bra, sier Ness.
Han peker på at også høyresiden ville brukt mye penger.
– Jeg tror ikke et budsjett fra Sylvi Listhaug eller Erna Solberg hadde hatt lavere pengebruk. Kanskje mer skattelettelser, men også høyere oljepengebruk.
Andreassen er enig i vurderingen.
– Stoltenberg bruker mye tid på å forklare, og det trengs. Det er mange nye på Stortinget. Han snakker som finansdepartementets stemme – med gode økonomiske resonnementer og få påstander. Dette er et budsjett for de som vil ta økonomi på alvor.
Symbolpolitikkens slutt
Sjeføkonomen mener budsjettet også markerer et skifte bort fra symbolpolitikk.
– I utenrikspolitikken har Norge lagt seg ut med USA og vært litt frelsende. Nå må vi tilbake til tradisjonell norsk sikkerhetspolitikk – vi skal ikke være verdenspoliti. Og på miljøområdet må vi ha mer treffsikre tiltak og mindre symbolpolitikk.
Han mener mange overser at budsjettet også har store, konkrete vyer.
– Vi har et langtidsbudsjett for forsvaret som nå nærmer seg 3,4 prosent av BNP. Det er nesten en dobling. Samtidig brukes milliarder på karbonfangst og lagring. Stoltenberg minnet om at elbilfordelen har kostet 60 milliarder i året i tapte avgifter. En tredjedel av alt vi har brukt av oljepenger på skattelettelser, har gått til at folk skulle kjøre billig Tesla i kollektivfeltet. Det er realitetene, sier Ness.
Andreassen mener Stoltenbergs forklaringsevne er et aktivum for hele landet.
– Jeg skulle ønske folk flest så mer av finansministerens gjennomgang i Stortinget. Han er pedagogisk, nesten irriterende pedagogisk, men det er nødvendig. Arbeiderpartiet burde få ham som gjest i flere medier – mange sinte folk ville forstå mer av hvorfor vi har så mange uløste problemer og så mye overforbruk.
Han advarer samtidig mot å undervurdere hvor svak regjeringen er politisk.
– De er gissel for «tutti frutti»-partiene. SV, Rødt, MDG og Senterpartiet må roe seg litt. Samarbeidsklimaet må være godt. Hvis ikke kan selv et fornuftig budsjett rakne.
Andreassen trekker også fram at Senterpartiet er mer opptatt av overlevelse enn av styring.
– De er livredd for kommunevalget neste år. Å tape Stortingsvalget er én ting, men hvis de ligger på dagens nivå i kommunevalget, går det hardt utover grunnfjellet. Derfor er de forsiktige nå.
Han mener også det er et snev av strategisk klokskap i regjeringens tilbakeholdenhet.
– De som følger Nav-tallene nøye, ser at arbeidsmarkedet fortsatt er stramt, men det er tegn til lett svekkelse. Jeg tror Norges Bank vil kunne kutte renten i desember. Hvis det skjer, vil folk merke det – ikke prosenter og hundrelapper i skattefradrag, men lavere rente.
Boligmarkedet
Byggebransjen har kritisert budsjettet for å ikke stimulere nok til nybygging. Andreassen er enig i at det blir færre boliger, men ser en større sammenheng.
– Når du tetter smutthull og fjerner skattelettelser som tidligere har stimulert spekulasjon i boligmarkedet, får du færre boliger. Men det er riktig. Det er et signal om at vi må tilbake til fornuft. Dette er enda et argument for rentekutt – byggestoppen vil tvinge frem behov for lettelser.
Han mener Arbeiderpartiet har gode kort på hånden.
– SV, Rødt og MDG fikk den statsministeren de ville ha. Hvis Arbeiderpartiet gir etter allerede i første budsjett, vil regjeringen leve på radikalenes nåde i fire år. Det tror jeg de skjønner.
Andreassen mener regjeringen bør bruke høsten til å lære, ikke handle for raskt.
– Hadde jeg vært ny i regjering, ville jeg sagt minst mulig og lært mest mulig. Særlig når du har en av landets flinkeste finansfolk som finansminister. Stoltenberg er en ressurs. De burde plage ham med spørsmål og suge til seg alt de kan før han forsvinner ut av politikken.
Han peker også på at flere av de populære reformene fra de siste årene har gitt utilsiktede konsekvenser.
– Gratisferger var en fin tanke, men har hatt store skadevirkninger noen steder. Nå er det på tide at kommuner ser eldrebølgen og frivillig slår seg sammen igjen. Dette budsjettet signaliserer mer orden og disiplin.
Ifølge Andreassen må venstresiden passe seg for å akseptere høyresidens fortelling om sløsing.
– Når Arbeiderpartiet tar bort prosjekter som skipstunnelen, er det et signal om at man skal husholde bedre. Men sosialistisk politikk overlever ikke hvis folk tror offentlig sektor er ineffektiv og korrupt. Da mister man oppslutning, også i LO.
Han mener Stoltenberg står igjen som «den voksne i rommet».
– Det var et samstemt rop om mer penger i vandrehallen etter budsjettet. Men det er Arbeiderpartiet som fremstår som ansvarlig nå. Mímir Kristjánsson tok det med ro, SV måtte være tøffe, MDG og KrF virket fornuftige. Det lover godt.
Generasjonsskifter
Andreassen ser samtidig et politisk landskap i endring.
– Jeg tror Jonas Gahr Støre går til våren og slipper de unge til. Arbeiderpartiet, Høyre og Senterpartiet står midt i et generasjonsskifte. Det eneste store partiet med en sterk leder og tydelig visjon er Sylvi Listhaug. Rødt og KrF har også funnet sin form.
Ole Asbjørn Ness er enig.
– Dette er et dårlig budsjett for Høyre. Arbeiderpartiet blir ansvarlige, Frp har et tydelig prosjekt, og de andre partiene presser fra sine fløyer. Høyre har ingen åpenbar vei opp.
– Vi trenger et fornuftig Høyre, sier Andreassen til slutt.
Han gir likevel Stoltenberg det høyeste terningkastet for presentasjonen.
– Jeg tør ikke vurdere innholdet, der er jeg inhabil. Men fremføringen får en sekser. Dette er et budsjett for de voksne i rommet.