Dette er et eksternt innlegg og gir uttrykk for skribentens meninger.

Ingrid Olina Hovland i KrFU er en modig og ærlig ung dame, og har ikke gjort noe annet enn å gi uttrykk for en personlig mening og et håp for sin egen del i en tenkt egen-situasjon.

Reaksjonene er hinsides enhver fornuft. Og intoleransen blir uholdbar når man skal miste jobben for ikke å være helt «politisk korrekt». 19.000 underskrifter på et opprop om fjerning fra stilling! Min første reaksjon var «Jøss, har KrFU 20.000 medlemmer?»

Et opprop om fjerning fra stilling kunne vært berettiget dersom vi snakket om et antall helseforetaksdirektører uten magemål og tilhørende kommunikasjonsdirektører uten evne til å kommunisere, men ikke for en politiker in spe som gjør seg noen tanker på egne vegne og slett ikke forlanger at slik skal det være for alle.

Som tidligere foster er jeg selvfølgelig glad for at noen tar fostre i forsvar og uttrykker sin støtte til de totalt forsvarsløse. Men dette dreier seg ikke om abortsaken, det dreier seg om ytringsfrihet. Reaksjonene og forsøket på å bekjempe en tanke og et personlig håp er fullstendig orwelliansk.

Les også: «Meningsmangfold for alle» – bare ikke konservative?

Med en slik form for ordskifte ligger vi tynt an. Den slags meningstyranni har ingen plass i et demokratisk samfunn og viser kun at noen samfunnsdebattanter ikke har tro nok på sin egen evne til å uttrykke seg, og dertil er skremmende komfortable med å ville hindre andres meninger å slippe til. Dessuten tillegger de andre meninger som disse ikke har gitt uttrykk for.

Og hvem er disse 19.000+ som ikke tåler at noen våger å tenke i andre baner enn deres egne? Er de alltid «politisk korrekte»? Må vi spørre dem om hva vi skal få lov til å mene?

Debatt betyr offentlig lufting av minst to meninger, og vårt politiske liv og vår politiske fremtid er fullstendig avhengig av at meningene blir fremført uten å utløse sjikane og trusler.  «1984» ble skrevet som en advarsel, ikke som en instruksjonsbok!