Dette er et eksternt innlegg og er skrevet sammen med John Ivar Liverød.

Selv med stor petroleumsproduksjon i Norge, er fornybarandelen av energibruken vår på 51,6 prosent. Det er nest best i den industrielle verden. Bare Island er bedre.

Det foregår ikke en energiomstillingsrevolusjon som vi kunne lese om i Klassekampen 24. oktober. Snarer tvert imot. Følger Norge vedtatte klimaambisjoner og inntar lederposisjonen i verden, hjelper det verken det globale klimaet eller velferden vår framover – selv om det kan synes som moralsk og etisk riktig. Grunnen er at de store utslippslandene går i motsatt retning i absolutte tall. Fakta er: Omtrent 2/3 av fjorårets økning kommer fra fossil energi.

I motsetning til påstandene i kronikken til Anders Elverhøi (Geolog, professor emeritus), Øystein Hov (Meteorolog, dr. philos.) og Stein B. Jensen (Dr. ingeniør), foregår det en stille energiaddisjon – ikke en energiomstilling. En vesentlig grunn er at kronikkforfatterne glemmer at installert effekt ikke er det samme som skapt elektrisk energimengde. I tillegg har fornybar elektrisk kraft en utpreget volatil effekt som svinger med vær og vind. Det hjelper altså lite å installere mye fornybar effekt når utbyttet ikke korrelerer med behovet.

Hvert år utgis verdens mest anerkjente energirapport – The Statistical Review of World Energy. Rapporten er fra Energy Institute (EI), i samarbeid med KPMG, Kearney og Centre for Energy Economics Research and Policy (CEERP), som er et samarbeid mellom BP og Heriott-Watt universitetet for å sikre uavhengighet. Rapporten har blitt utgitt hvert år fra 1952.

Rapporten dokumenterer tydelig at verden ikke er inne i energiomstilling, men i en energiaddisjon. Det vil si at nye energikilder kommer i tillegg til, ikke i stedet for, de gamle. Dette følger et historisk mønster: Verken ved eller torv forsvant da kull kom, og kull forsvant ikke da olje tok over.

Vi har seks primære energikilder: Olje, gass, kull, kjernekraft, vannkraft og fornybart (som inkluderer ved, torv, sol, vind og geotermisk energi). Elektrisitet, bensin, diesel, hydrogen, ammoniakk og andre elektrokjemiske løsninger (som batteri), er energibærere – ikke primærenergi.

Hovedfunn fra 2024–rapporten

• Verdens energiforbruk økte med 2,1 prosent til 164.513 TWh.
• Olje: Opp 0,9 prosent, og utgjør 33,6 prosent av totalt energiforbruk.
• Gass: Opp 2,8 prosent, og utgjør 25,1 prosent av totalt energiforbruk.
• Kull: Opp 1,2 prosent, og utgjør 27,9 prosent av totalt energiforbruk.
• Kjernekraft: Opp 2,7 prosent, og utgjør 5,2 prosent av totalt energiforbruk.
• Vannkraft: Opp 4,6 prosent, og utgjør 2,7 prosent av totalt energiforbruk.
• Fornybar: Opp 9 prosent, og utgjør 5,5 prosent av totalt energiforbruk. Herav utgjør vind- og solkraft henholdsvis bare 1,5 prosent og 1,3 prosent av energibruken.
• CO₂-utslippene relatert til olje, kull og gass økte med 1,1 prosent og nådde et nytt rekordnivå på 35,5 milliarder tonn. Disse utslippene utgjør omtrent 70 prosent av verdens klimagassutslipp.

Alle primærenergikilder økte i forbruk. Fossil energi (olje, gass og kull) utgjør fortsatt hele 86,6 prosent av det globale energiforbruket. I absolutte tall økte verdens energiforbruk med 3306 TWh, hvorav 2139 TWh kom fra fossil energi, 750 TWh fra fornybar, 222 TWh fra kjernekraft og 194 TWh fra vannkraft.

Konklusjonen er krystallklar: Vi opplever en energiaddisjon – ikke energiomstilling.

Les også: Milliarder til regnskogen – mens nordmenn settes på sparebluss

Norge er verdensledende i det grønne skiftet

Årets rapport benytter nå TES (Total Energy Supply) – en metode som følger FNs anbefalte praksis for energistatistikk (IRES). Dette gir et mer presist bilde av nasjoners energimikser.

For eksempel:

• Norge: 51,6 prosent fornybar, inkludert vannkraft.
• EU: 13,0 prosent fornybar, inkludert vannkraft.
• Kina: 8,8 prosent fornybar, inkludert vannkraft.
• ·SA: 7,2 prosent fornybar, inkludert vannkraft.

Norges energimiks er i en særstilling globalt, kun sammenlignbar med Island. Vi tok det grønne skiftet gjennom vannkraftutbyggingen i forrige århundre. Norges klimagassutslipp er mindre enn én promille av de globale utslippene og lavere per innbygger enn snittet i OECD.

Les også: Utgifter til klimaendringer ligger flere tiår bak løftene – behovet nærmer seg 400 milliarder dollar årlig

Vekst og velstand driver energibehov

Verdens befolkning øker fortsatt med cirka 70 millioner mennesker årlig, og millioner løftes ut av fattigdom gjennom tilgang på billig energi. Siden år 2000 har antall mennesker på kloden økt med mer enn 2 milliarder. Fremdeles lever veldig mange uten tilgang på lys, varme eller kokemuligheter på gass eller strøm. Til tross for befolkningsveksten, har den nominelle veksten av fattigdom ikke økt i særlig grad.

Det er derfor lite troverdig når politikere i Norge eller Europa påstår at de skal «redde verdens klima». Enten har de ikke satt seg inn i realitetene, eller så snakker de mot bedre vitende. Hadde det eksistert en enkel løsning på verdens energi- og klimautfordringer så hadde den vært iverksatt for lenge siden. Tar vi en for «laget», eller klimaet om du vil, og gjør som Tyskland, renner den norske økonomien ut med badevannet.

Denne kronikken ble først tilsendt Klassekampen, men ble refusert.