Debatten om ultraprosessert mat har fått fornyet oppmerksomhet etter en rapport i The Lancet som kobler slike produkter til økt risiko for sykdom. Flere politikere, blant annet fra Høyre, Senterpartiet og Rødt, har tatt til orde for merking av ultraprosessert mat i butikkene.

Samtidig advarer klinisk ernæringsfysiolog Tine Sundfør mot at begrepet kan bli for vidt og skape unødvendig frykt. Tobarnsmor Mari Brandstad og familien hennes i Trondheim følger en vanlig norsk hverdagskost med fiskekaker, posesaus og poteter. Hun mener mye av debatten har blitt overdrevet og skaper dårlig samvittighet for foreldre.

– Vi spiser det jeg mener er helt vanlig, sunn mat. Som grovbrød med makrell i tomat på tube. Og barna liker tubeost. Men det blir jo nærmest fremstilt som gift av noen, sier Brandstad til Aftenposten.

Sundfør understreker at mange matvarer som regnes som ultraprosesserte, for eksempel grovbrød, er helsefremmende. Hun peker på at The Lancet-rapporten i stor grad baserer seg på amerikanske matvarer som inneholder langt flere tilsetningsstoffer enn det som er tillatt i Norge og EU.

Hun oppfordrer familier til å fokusere på å kutte ut usunne produkter som brus, snacks, pølser og bacon, og å spise mer frukt og grønnsaker, framfor å unngå all ultraprosessert mat.
– Hvis folk nå kutter ut fiskekaker, er jeg redd ikke mange nok får i seg nok fisk i hverdagen. Særlig gjelder det i småbarnsfamilier, sier Sundfør.

Brandstad understreker også viktigheten av tid med barna fremfor å bruke lange timer på matlaging fra bunnen av. Hun ønsker at barna skal utvikle et sunt og avslappet forhold til mat, uten frykt og dårlig samvittighet.

Familien spiser helsemessig balansert mat som er gjennomførbar i hverdagen, og Brandstad advarer mot at overdrevne advarsler og merking kan skape sosialt og kulturelt press rundt måltider. Hun mener mat bør være en naturlig del av hverdagen, ikke en kilde til stress eller stigma.