Drapstallene stuper i USA. Etter pandemiens voldsbølge viser nye tall en kraftig og vedvarende nedgang i både drap og massedrap – på tvers av delstater, politisk styre og storbyer.
Ny kriminalstatistikk viser at drapstallene i USA har falt markant de siste årene, og trenden fortsetter i 2025.
Ny trend i amerikansk kriminalitet
Ifølge en analyse fra The Washington Post har antall drap gått ned med nær 20 prosent så langt i år i 52 store amerikanske byer som rapporterer månedlige tall.
FBI-tall viser at det i 2024 ble registrert 5.965 færre drap enn i 2021. Nedgangen har pågått i nær fire år og gjelder både delstater styrt av republikanere og demokrater.
Dette skjer samtidig som politiet i mange byer sliter med bemanningsmangel, og våpensalget i befolkningen fortsatt er høyt. USA er fortsatt et av de mest voldelige høyinntektslandene i verden, men utviklingen peker tydelig nedover, ifølge tallene.
Kriminologer peker på flere samvirkende årsaker, blant annet målrettede voldsforebyggende tiltak etter pandemien, strengere håndheving av lovverk, økt sysselsetting og demografiske endringer.
Tallene underbygges av en egen gjennomgang av massedrap i USA. Ifølge en database ført av Associated Press og USA Today, i samarbeid med Northeastern University, er antall massedrap i 2025 hittil det laveste siden 2006.
Les også: Slutt på Biden-æraens våpenrestriksjoner: – En lettelse for nasjonen
Også massedrap på historisk lavt nivå
Så langt i år er det registrert 17 massedrap, definert som hendelser der fire eller flere personer blir drept i løpet av 24 timer. Det er om lag 24 prosent lavere enn i 2024, som igjen hadde en klar nedgang fra året før.
Eksperter advarer likevel mot å tolke utviklingen som permanent, og peker på at slike hendelser er sjeldne og derfor gir store prosentvise utslag fra år til år, ifølge abcNews.
Samtidig fremhever forskere at den generelle nedgangen i drap og vold, kombinert med bedre akuttmedisinsk respons og forebyggende tiltak, kan bidra til å forklare utviklingen.
Drapstallene har falt samtidig som våpeneierskap og våpenkjøp har økt i perioden etter 2020–2021, særlig under pandemien, men også årene etter.
Det betyr at påstanden om at økt våpentilgang ikke nødvendigvis gir flere drap stemmer empirisk i denne tidssekvensen.
Les også: Vil avskaffe Direktoratet for alkohol, tobakk, skytevåpen og sprengstoff (+)
Vanskelig å slå fast årsak bak utviklingen
Konservative bruker følgelig tallene som eksempel på at liberale våpenlover ikke nødvendigvis gir mer vold. Det finnes imidlertid ingen enkeltforklaring som forklarer fallet i drapstall, hevder forskningsmiljøene.
Tilhengere av Donald Trump peker videre på at tiltak som hardere retorikk mot kriminalitet, økt støtte til politiet og bruk av føderale virkemidler (inkludert nasjonalgarde og føderale agenter i enkelte byer) som signalpolitikk som kan ha hatt en preventiv effekt. De viser også til at nedgangen har fortsatt under Trumps nåværende periode.
Motargumentene peker imidlertid å at trenden startet under Joe Biden, og at forklaringen trolig er sammensatt: pandemien tok slutt, skolene åpnet, sysselsettingen økte, og det ble satset mer på målrettet voldsprevensjon lokalt. Forskningsmiljøene advarer mot å tilskrive utviklingen én politisk beslutning alene.
Samlet peker både føderale tall og uavhengige analyser i samme retning: Dødelig kriminalitet i USA er tydelig på vei ned, selv om nivåene fortsatt er høye i et internasjonalt perspektiv.