Dette er en spalte i serien «Silje om livet».

Julen er for mange den koseligste tiden i året. Vi samles, tenner lys, spiser god mat og holder på tradisjoner som gjør at alt føles trygt og varmt. Men la oss være helt ærlige: For andre er julen et rent helvete.

Denne høytiden fungerer nemlig som et stort forstørrelsesglass rett inn i hjertet vårt – både det fine og det vonde blir ekstra tydelig.

Har du gode juleminner fra barndommen, kan lukten av nybakte pepperkaker, julemusikk eller synet av et tent juletre trigge en bølge av varme og glede. Men har du vonde erfaringer, kan de samme luktene, lydene og ritualene plutselig vekke gamle sår til live. Kroppen husker, selv om hodet kanskje har glemt detaljene. Du kan bli uforklarlig sint, redd eller trist – mye sterkere enn situasjonen tilsier. Da er det ofte den lille versjonen av deg som reagerer. Den som en gang følte seg utrygg mens kakene ble bakt eller gavene pakket.  

I stedet for å skamme deg over dette («Nå er jeg jo voksen, hvorfor blir jeg sånn?»), prøv å snu det rundt: Legg en hånd på hjertet og si stille til deg selv: «Det er den lille jenta eller gutten i meg som er redd akkurat nå. Jeg er voksen, og jeg passer på deg. Du er trygg.» Det høres kanskje rart ut, men det hjelper. Virkelig.

For de som har mistet noen de er glad i, blir tomrommet ekstra stort i julen. Tradisjonene roper liksom etter den som pleide å sitte der ved bordet. Savnet kan føles overveldende. Da kan det være godt å lage plass til sorgen midt i alt det koselige: Tenn et lys for den du savner. Lag julepynt med navn eller bilde. Bak de kakene du vet personen hadde satt pris på eller skriv et brev du aldri sender. Gjør noe som føles riktig for deg. Og husk: Den som er borte hadde mest av alt ønsket at du skulle ha det godt og kose deg. Glede og sorg kan holde hverandre i hånden – det er helt lov.

Julen forsterker også spenninger i familien. Gamle konflikter dukker opp rundt middagsbordet, og plutselig sitter vi der og biter i oss ting vi egentlig skulle ha snakket om for lenge siden. Mitt beste råd? Prøv å lytte mer enn du argumenterer. Still nysgjerrige spørsmål i stedet for å forsvare deg. «Hva er det egentlig du prøver å si?» kan redde en hel kveld. Dialog, ikke fordømmelse – akkurat som jeg alltid skriver om.

For noen av oss blir ensomheten ekstra høylytt akkurat nå.

Det er noe med alle disse bildene av store, glade familier rundt bordet som gjør at det vonde blir enda tydeligere: Jeg har ikke den familien jeg drømmer om. Kanskje fordi de aldri har vært der. Kanskje fordi vi har brutt kontakten. Kanskje fordi jeg ikke har barn eller partner. Kanskje fordi de jeg er glad i bor på andre siden av jorda – eller fordi de er borte for alltid.

Julen roper liksom: «Her skulle vi vært sammen!» Og når det ikke skjer, kan det føles som om det er noe galt med meg. Som om jeg har mislyktes i livet fordi jeg sitter alene med ribba og en serie på TV julaften.

Til deg som kjenner det sånn: Du er ikke mislykket. Du er ikke mindre verdt. Ensomhet i julen er ikke et bevis på at du har gjort noe feil – det er bare et menneskelig faktum akkurat nå. Og det gjør vondt. Det er helt lov å gråte over det.

Men vet du hva? Du får lov til å skape din egen jul. Den trenger ikke ligne alle andres. Kanskje du inviterer en venn som også er alene? Kanskje du melder deg frivillig på et sted hvor folk trenger deg? Kanskje du bare kjøper den kaken du liker best, tenner alle lysene og ser dine favorittfilmer uten å måtte ta hensyn til noen? 

En liten ting som har hjulpet mange: Lag en liste over mennesker du liker – ikke nødvendigvis familie – og send en melding: «Hei, tenker på deg. Håper du får en fin jul.» Det tar fem sekunder, og plutselig er du ikke lenger helt alene. Og du gir samtidig noen andre en liten varme. 

Det finnes også egne arrangementer for de som er alene i julen. For eksempel har Kirkens Bymisjon flere tilbud som juletrefester og åpne samlinger – åpent for alle, enten du vil hjelpe til eller bare kose deg.

Og til deg som gruer deg: Du er ikke alene. Mange kjenner på akkurat det samme. Senk forventningene litt. Det trenger ikke være perfekt. Det holder at det er ekte. Ta pauser når du trenger det. Gå en tur i mørket og se på stjernene. Ring en venn. Pust.

Julen er magisk, ja. Men den er også menneskelig. Og det er nettopp det som gjør den så verdifull – at vi får lov til å kjenne på alt, både det lyse og det mørke, sammen med dem vi er glad i.

God jul, kjære deg. Ta vare på den lille versjonen av deg selv i år. Den fortjener det. ❤️