Matsvinnet i norsk jordbruk ble redusert med 18 prosent fra 2023 til 2024, ifølge den årlige kartleggingen fra Landbruksdirektoratet.
Totalt matsvinn i jordbrukets primærledd utgjorde 43.132 tonn i 2024. Det tilsvarer 1,8 prosent av samlet produksjon, melder Regjeringen.
– Det har vært en gledelig utvikling de to siste årene med redusert matsvinn. Reduksjonen i jordbruket bekrefter at vi er på rett vei. Næringen tar utfordringen med matsvinn på alvor, sier landbruks- og matminister Nils Kristen Sandtrøen.
Grøntsektoren står for mest svinn
Grøntsektoren står for 82 prosent av matsvinnet i jordbruket. I 2024 ble det registrert 35.159 tonn svinn innen frukt, bær, grønnsaker og poteter. Det tilsvarer 7,2 prosent av den totale tilgangen i grøntsektoren, ifølge Regjeringen.
Ifølge direktoratet kommer mesteparten av svinnet fra lagringsgrønnsaker som gulrot og potet, der kvaliteten kan endre seg under lagring.
Matsvinnet er lavt og stabilt for flere andre produksjoner. For melk var svinnet på 2,5 millioner liter, tilsvarende 0,2 prosent av produksjonen. For kjøtt utgjorde svinnet 1.312 tonn, eller 0,4 prosent av slaktemengden, mens egg hadde et svinn på 320 tonn, tilsvarende 0,6 prosent av innlevert mengde, ifølge Regjeringen.
For matkorn var matsvinnet 3.796 tonn i 2024, tilsvarende 4,8 prosent av produksjonen. Mesteparten gjaldt mathvete.
Les også: Nordmenn spiser mindre rødt kjøtt og mer grønnsaker
Tallene omfatter matsvinn etter høsting og slakting, og fram til råvarene går videre til industri eller videresalg. Råvarer som brukes til dyrefôr regnes også som matsvinn dersom de opprinnelig var produsert for menneskemat.