Denne teksten er del av serien «Silje om livet».

I dag åpner jeg døra på gløtt til noe som virkelig har snudd livet mitt på hodet – på den beste måten.

Etter over 20 år på P-piller bestemte jeg meg for å slutte. Resultatet? Fra svart-hvitt-TV til Technicolor. Fra et jevnt, litt flatt følelsesliv til et liv med årstider, eggløsning og en helt ny radar for menn. Ja, du leste riktig – det ble plutselig mye mer spennende å være singel.

Det første som skjedde da jeg kastet pillene var at jeg begynte å se på menn på en helt annen måte. Der jeg kanskje tidligere ble tiltrukket av overfladiske trekk, ser jeg nå etter dypere kvaliteter, som trygghet, ærlighet og en slags ro jeg ikke visste jeg satte så stor pris på.

Tidligere var det ofte de litt myke typene som fanget blikket mitt – de var pene og snille. Nå? Nå dras jeg mot noe mer rått, mer maskulint: den rolige styrken, den dype stemmen, den som utstråler ro og trygghet på ordentlig. En jeg kan lene meg på og som kan beskytte meg. Det var nesten litt flaut i starten – «hallo, hvem er denne versjonen av meg?». Men så leste jeg forskningen, og da falt brikkene på plass.

Forskningen viser nemlig at sexlyst og tiltrekning til partner øker de første tre månedene etter å ha sluttet på P-piller, ofte i takt med at syklusen normaliseres. Når vi bruker P-piller holder vi nemlig østrogen- og progesteronnivåene kunstig stabile, litt som en evig lav-dose graviditet. Det demper den naturlige syklusen og endrer også hvilke menn vi synes er attraktive.

Studier viser at kvinner på piller ofte foretrekker mindre maskuline ansiktstrekk og lavere testosteronnivå hos menn. Når pillene forsvinner og østrogenet får svinge fritt igjen – spesielt rundt eggløsning – skifter preferansene. Da trekkes vi mot menn med tydeligere maskuline trekk, symmetri, dypere stemmer og høyere naturlig testosteron.

Feromonene kicker også inn for alvor: Forskningen tyder på at vi under eggløsning sender ut subtile dufter som gjør at menn opplever oss som ekstra tiltrekkende – deres testosteron stiger, kortisolet faller, og ja, de blir rett og slett mer kåte på oss akkurat da. Naturens egen dating-app, med andre ord.

Samtidig våknet følelsene mine til live. Det er som om jeg lever med årstider igjen: vårens sprudlende energi, sommerens varme og intensitet, høstens melankoli og ettertenksomhet, og vinterens behov for å trekke meg tilbake. Den premenstruelle uken kan fortsatt slå meg i bakken – mindre tålmodighet, lavere toleranse for bullshit og behov for alenetid – men selv de dagene hører hjemme.

Heldigvis har sexolog og terapeut Tone Ollestad gjort meg mer oppmerksom på hvordan disse årstidene kommer med en forutsigbar månedlig syklus. Jeg har lært meg å lytte, å ta det med ro når kroppen sier «nå er det høst, Silje».

Å slutte med P-piller har gitt meg tilbake syklusen min, følelsene mine og en helt ny radar for hva (og hvem) som føles riktig. Det er ikke alltid lett – noen uker fungerer jeg definitivt bedre enn andre – men jeg har aldri følt meg mer levende. Livet er ikke lenger svart-hvitt. Det er farger, dufter, lengsler og eggløsning. Og det er ganske deilig.

Jeg håper denne lille delen av min historie kan inspirere deg til å lytte til kroppen din og være nysgjerrig på hva den prøver å fortelle deg. Hva med deg – har du kjent på noe lignende? Kanskje er det på tide å ta en liten prat med deg selv om hva som føles riktig for deg?

Del gjerne i kommentarene. Om du ønsker å høre mer om mine erfaringer etter å ha sluttet på P-piller, se gjerne podkastepisoden hvor jeg snakker med Ole Asbjørn Ness om dette.