Regjeringen tar nå næringslivet tettere inn i arbeidet med nasjonal beredskap, etter økende uro for kriser og krig. Fredag samlet statsminister Jonas Gahr Støre de største arbeidslivsorganisasjonene til et eget møte om beredskap i regjeringens kontaktutvalg – for første gang med dette som eneste tema.

Bakgrunnen er en erkjennelse av at privat sektor sitter på kritiske ressurser som mat, medisiner, drivstoff og logistikk. Samtidig mener både NHO og Virke at dagens organisering og koordinering mellom myndigheter og næringsliv er for svak, og at tiden er knapp.

Skapt uro i næringslivet

Virke-sjef Bernt G. Apeland peker på at erfaringer fra nylige hendelser har avdekket klare mangler.
– Organiseringen vår er ikke der den bør være, men norske aktører er ganske gode til å håndtere kriser som oppstår. Problemet er at dialogen og planene kommer for sent, sier Apeland til Aftenposten, og viser blant annet til kaoset i matforsyningen etter raset på E6 ved Levanger.

Endringene i sivilbeskyttelsesloven, som gir staten større mulighet til å pålegge arbeidstakere nye oppgaver i krise og krig, har samtidig skapt uro i næringslivet. Apeland understreker at bedriftene ikke alene kan bære kostnadene for beredskapstiltak myndighetene krever, og etterlyser bedre informasjonsflyt og faste møteplasser på alle nivåer.

Kan ikke bare styres fra toppen

Statsminister Jonas Gahr Støre avviser at regjeringen har oversett næringslivet, men erkjenner at mer gjenstår.
– Vi ønsker å inkludere dem og sikre at hvis det kommer en krise i Norge, så vet vi hvordan vi skal jobbe sammen. Men beredskap kan ikke bare styres fra toppen – det må begynne lokalt, sier Støre.

Både regjeringen og organisasjonene er enige om at trepartssamarbeidet må bli mer operativt. Spørsmålet er hvor raskt konkrete løsninger kommer på plass, før neste krise treffer.