Regjeringen har satt av 67 millioner kroner til ukrainske forskningsmiljøer som følge av krigen i landet. De første elleve prosjektene er nå tildelt støtte, og mottar samlet 16 millioner kroner.

Det melder Regjeringen i en pressemelding.

Prosjektene gjennomføres i samarbeid mellom norske og ukrainske forskere, og spenner fra batteriteknologi og kunstig intelligens til psykisk helse, migrasjon og analyse av russisk ideologi i okkuperte områder.

– Internasjonalt samarbeid er avgjørende for ukrainske forskere og forskningsmiljøer. Når krigen tar slutt, vil forskning være avgjørende for å bygge opp landet. Norge er en nær støttespiller til Ukraina, også innen forskningen, sier forsknings- og høyere utdanningsminister Sigrun Aasland (Ap), i pressemeldingen.

Utlysningen er utviklet i tett samarbeid mellom Norges forskningsråd og det ukrainske forskningsrådet (NRFU), og var åpen for alle fagområder. Det kom inn et stort antall søknader.

– Dette initiativet er både en livsviktig støtte for våre forskere og et kraftfullt uttrykk for tillit til fremtiden for ukrainsk forskning, sier Olga Polotska, direktør i National Research Foundation of Ukraine, i pressemeldingen.

Les også: Forskere advarer: – Vi kan ikke lenger stole på forskning

Blant prosjektene som har fått støtte, er samarbeid mellom Universitetet i Stavanger og Lviv Polytechnic om bærekraftige natriumbatterier, et prosjekt ledet av Universitetet i Bergen om sikkerhet i kunstig intelligens og kryptografi, samt forskning ved Universitetet i Oslo på resirkulering av CO₂ til drivstoff og kjemikalier.

Også samfunnsvitenskapelige prosjekter er inkludert, blant annet forskning på migrasjonsrelatert stress blant ukrainske flyktningkvinner i Norge og analyser av russisk ideologiproduksjon i okkuperte områder, i regi av Norsk utenrikspolitisk institutt.

– Det er svært viktig for oss å samarbeide med Ukraina og bidra til å styrke forskningen i en uhyre vanskelig tid, sier Administrerende direktør i Forskningsrådet, Mari Sundli Tveit, i pressemeldingen.