Politiets sikkerhetstjeneste (PST) slår fast at dagens lovverk åpner for at personer kan dele informasjon med fremmed etterretning uten å bli straffet. Terskelen for hva som regnes som spionasje er ifølge PST for høy, sett i lys av dagens trusselbilde.

I et stort intervju med TV 2 sier avdelingsdirektør Vegard Rødås i PST at det er fullt mulig å bidra til spionasje mot Norge innenfor lovens rammer.
– Man kan dele informasjon med fremmed etterretning uten at det nødvendigvis er straffbart.

Gradert informasjon

Det avgjørende er om informasjonen er definert som hemmelig og om den kan skade grunnleggende nasjonale interesser. Dersom den ikke gjør det, faller handlingen utenfor straffebestemmelsene, selv om aktiviteten kan være sikkerhetsmessig problematisk.

PST viser til flere saker som aldri ender i retten nettopp av denne grunnen. Rødås peker på en konkret sak der en ansatt i en teknologibedrift solgte informasjon til russisk etterretning. Spionasjesiktelsen måtte frafalles fordi PST ikke kunne bevise at informasjonen var hemmeligstemplet, og saken endte i stedet med dom for grov korrupsjon.

Kun en spionsdømt i Norge siden Treholt

Ifølge PST har dette reelle konsekvenser for norsk sikkerhet.
– Vi ser konkrete eksempler på aktivitet som er problematisk for Norges sikkerhet, men som ikke blir fremmet for retten fordi vi er under terskelen for det straffbare.

Tallene underbygger utfordringen. Siden Arne Treholt ble dømt for spionasje i 1985, er kun én person dømt for etterretningsvirksomhet i Norge. Den dommen, fra 2025, er ikke rettskraftig. PST mener loven er dårlig tilpasset hybridkrig og gråsoneaktivitet, og har derfor bedt justisdepartementet vurdere endringer som kan senke terskelen for straff.