Manglende tiltaler etter loven mot konverteringsterapi blir tolket svært ulikt i kristne miljøer. Kristent ressurssenter mener fraværet av straffesaker viser at praksisen ikke foregår, mens Skeivt kristent nettverk avviser konklusjonen som uholdbar.

Siden loven trådte i kraft 1. januar 2024, er det levert tre anmeldelser. Alle er henlagt. For Kristent ressurssenter er dette et tegn på at loven bommer på virkeligheten i kristne menigheter.

– Loven har renvasket Kristen-Norge, men kunne vært skrotet, sier daglig leder Tone Lise Gustavsen til Dagen.

Uheldige konsekvenser

Hun mener fraværet av tiltaler også viser at konverteringsterapi ikke foregår i dag, og forteller om foreldre og veiledere som har vært bekymret for hvordan loven kan ramme samtaler med barn og unge. Samtidig understreker hun at hun har forståelse for intensjonen bak loven, som er å beskytte sårbare grupper.

Gustavsen mener likevel loven har hatt uheldige konsekvenser, blant annet ved å skape frykt i sjelesorg og veiledning. Etter hennes syn finnes det allerede tilstrekkelig lovverk for å beskytte minoriteter, og den nye loven fremstår derfor som overflødig.

Kritiseres av skeive kristne

Skeivt kristent nettverk deler ikke analysen. Generalsekretær Solveig Gjesdal peker på at lovens betydning ikke først og fremst måles i antall rettssaker, men i hvilken norm den setter for samfunnet og trosmiljøene.

– Å påstå at noe ikke skjer fordi ingen anmelder, er et logisk ugyldig resonnement, sier Gjesdal.

Hun viser til at belastningen ved å anmelde kan være stor, også i saker som gjelder konverteringsterapi. Ifølge Gjesdal betyr manglende anmeldelser ikke at praksisen er borte, men at terskelen for å varsle fortsatt kan være høy.