Krigen i Midtøsten har allerede fått dramatiske konsekvenser for verdens energimarkeder. Hormuzstredet – gjennom hvilket rundt 20 prosent av verdens olje transporteres – er i praksis stengt. Likevel har ikke olje- og gassprisene eksplodert slik man kunne forventet dersom markedene trodde krisen ville vare lenge.

Ifølge sjeføkonom Harald Magnus Andreassen i SB1 Markets skyldes det at finansmarkedene legger til grunn at konflikten blir relativt kortvarig – og at energiflyten fra Persiabukta snart vil bli gjenopprettet.

– Det avgjørende spørsmålet er hvor lenge Hormuzstredet vil være stengt for eksport av olje og naturgass, sier Andreassen i en podkast hos Ole Asbjørn Ness.

Markedet antar at krisen blir kortvarig

Andreassen peker på at markedene i praksis satser på at situasjonen normaliserer seg relativt raskt.

– Hadde vi visst i dag at det ikke kommer et tankskip ut av Gulfen det neste halvåret eller året, så hadde oljeprisene vært tredoblet fra nivået vi er på i dag.

Det illustrerer hvor avgjørende energistrømmen fra regionen er for verdensøkonomien.

– Det er nesten sånn at du ikke kan forestille deg at verden skal overleve uten energitilførselen fra Gulfen.

Andreassen mener både Iran og USA i utgangspunktet har sterke insentiver til å finne en løsning som gjør at eksporten kan gjenopptas.

– Jeg tror egentlig begge parter er interessert i å finne en løsning på dette. Iran vil også gjerne selge olje, og amerikanerne har heller ikke interesse av at dette varer lenge.

Få dager kan avgjøre produksjonen i Gulfen

Energianalytiker Trond Omdal peker på at konsekvensene allerede er merkbare. Om lag 20 millioner fat olje per dag transporteres normalt gjennom Hormuzstredet, og store deler av denne strømmen er nå stoppet.

– Det betyr at det på seks dager er rundt 120 millioner fat mindre olje på vei ut i markedet, sier han.

Situasjonen er særlig kritisk fordi lagringskapasiteten i regionen er begrenset. Dersom eksporten ikke gjenopptas raskt, kan flere produsentland bli tvunget til å stenge ned produksjonen.

– Her er det snakk om dager før flere av landene må stenge ned produksjonen. Irak er antagelig først ute, og Saudi-Arabia kan også bli tvunget til å stenge ned dersom dette varer for lenge.

Saudi-Arabia har riktignok noe ledig lagringskapasitet, men den kan bli fylt opp raskt dersom eksporten stopper helt.

– Det kan være så lite som fem–seks dager før Saudi må stenge ned produksjon hvis eksporten ikke kommer i gang igjen.

Markedets konsensus er derfor at krisen blir kortvarig.

– De fleste eksperter antar at dette åpnes igjen ganske raskt. Mange priser inn at det skjer innen neste helg, sier Omdal.

Iran kan ha interesse av å holde stredet stengt

Men denne vurderingen deles ikke nødvendigvis av alle.

Helge Lurås, tidligere etterretningsoffiser og redaktør i iNyheter, mener det kan være en strategisk logikk for Iran i å forsøke å holde stredet stengt så lenge som mulig.

– Hvis vi prøver å sette oss inn i hodene til revolusjonsgarden og ledelsen i Iran, så bør de forsøke å holde stredet stengt så lenge som mulig.

Bakgrunnen er at Iran kan ønske å gjøre kostnadene ved angrepene så store at USA og Israel avskrekkes fra å gjøre noe lignende i fremtiden.

– De må gjøre konsekvensene dramatiske. Dette kan ikke være noe som bare skjer igjen senere. Da må de vise at prisen blir svært høy.

Små angrep kan skape store problemer

En langvarig stengning av Hormuz vil ikke bare ramme Vesten, men også Iran selv. Landets egen økonomi er sterkt avhengig av oljeeksport. Likevel kan regimet være villig til å ta denne kostnaden dersom det oppfattes som nødvendig for overlevelse.

– Hvis de skal overleve politisk, kan de være villige til å gjøre ting som også skader dem selv.

Lurås peker også på at moderne asymmetrisk krigføring gjør det vanskeligere å sikre sjøtrafikk enn mange kanskje tror.

Hormuzstredet er bare rundt 32 kilometer bredt på det smaleste, og Iran har en lang kystlinje langs stredet.

– Med droner, småbåter og undervannsdroner kan de fortsatt skape store problemer, selv om mye av deres militære kapasitet er ødelagt.

Erfaringene fra Rødehavet viser hvor vanskelig det kan være å sikre skipsfart i et slikt miljø.

– Trafikken gjennom Rødehavet var i praksis stengt i over et år på grunn av angrep fra houthiene.

Risikoen markedet ikke priser inn

Selv om USA og Israel har ødelagt store deler av Irans luftforsvar og missilkapasitet, kan landet fortsatt ha evne til å skape betydelig uro i skipsfarten.

Det gjør at utfallet fortsatt er svært usikkert.

Andreassen understreker at denne risikoen i liten grad er reflektert i dagens markedspriser.

– Den risikoen er ikke priset inn i oljemarkedet, heller ikke i gassmarkedet eller aksjemarkedene.

Så lenge markedene antar at krisen blir kortvarig, forblir prisreaksjonene moderate. Men dersom det viser seg at Hormuzstredet forblir stengt i uker eller måneder, kan situasjonen raskt endre seg.

– Dette er ikke noe moro. Utfallet bestemmes av ting som økonomer egentlig ikke har noe særlig kompetanse på.

Med andre ord: Markedene satser på at energiflyten fra Persiabukta snart vil være tilbake. Men dersom Iran faktisk forsøker å holde stredet stengt så lenge som mulig, kan verden stå overfor en energikrise langt større enn det dagens olje- og gasspriser antyder.

iNyheter trenger din støtte. Tegn abonnement eller støtt oss på Vipps 763291 bank 1506.80.92768 eller PayPal

Riisnæs om Iran: – Ingen med vettet i behold gir noe sikkert svar på hvordan dette vil gå (+)