USA, Iran og Israel har kunngjort en to uker lang våpenhvile etter nær seks ukers krig, men situasjonen i Midtøsten er fortsatt svært ustabil.

Samtidig som flere vestlige ledere ber partene respektere avtalen og gå videre med diplomati, fortsetter israelske angrep i Libanon, og gulfstater melder om nye iranske droneangrep.

Trump varsler samarbeid med Iran – og samtidig nye straffetiltak

Våpenhvilen ble ifølge Reuters fremforhandlet med Pakistan som mellomledd, og kom på plass like før en amerikansk frist knyttet til gjenåpning av Hormuzstredet. Både Washington og Teheran har framstilt avtalen som en seier, men de grunnleggende stridsspørsmålene er ikke løst.

Reuters beskriver våpenhvilen som skjør, og opplyser at videre samtaler er planlagt i Islamabad 10. april.

Donald Trump sa onsdag at USA vil «jobbe tett» med Iran framover, og at det også snakkes om sanksjons- og tolllette. Samtidig varslet han at land som forsyner Iran med våpen, vil bli møtt med 50 prosent toll ved eksport til USA.

Både Trump og USAs Forsvarsminister Pete Hegseth har omtalt våpenhvilen som et resultat av at amerikanske mål er nådd.

– På mindre enn 40 dager, og med bruk av under 10 prosent av vår militære slagkraft har USA, sammen med Israel, oppnådd alle militære mål i Iran, sa Hegseth på en pressekonferanse.

USA beskrever utfallet som en «total and complete victory», men samtidig er det fortsatt stor uklarhet om hvor mye av Irans militære og kjernefysiske kapasitet som faktisk er satt ut av spill.

Vestlige ledere ber om diplomati

EU-ledelsen har ønsket våpenhvilen velkommen og ber om videre forhandlinger for å få på plass en varig løsning. Reuters siterer både EU-kommisjonens president Ursula von der Leyen, EU-president António Costa og utenrikssjef Kaja Kallas på at dette må bli et springbrett for diplomati, ikke bare en kort pause i kampene.

Også andre vestlige ledere har uttrykt støtte til våpenhvilen og understreket at konflikten ikke kan løses militært alene. Blant dem er ledere fra Frankrike, Tyskland, Storbritannia, Italia, Spania og Canada, samt nevnte EU-topper.

Samtidig er det uenighet om hva våpenhvilen faktisk omfatter. Pakistan har signalisert at også Libanon skulle omfattes, men Israel avviser dette. Det gjør avtalen langt mer usikker allerede fra start.

Les også: Dette er Irans ti krav til USA

Regionen er fortsatt i brann

Israels regjering har gjort det klart at våpenhvilen med Iran ikke gjelder krigen mot Hizbollah i Libanon. Reuters melder at statsminister Benjamin Netanyahu støtter pausen i angrepene mot Iran, men at Israel samtidig vil fortsette sine militære operasjoner nordover.

Det ble også tydelig onsdag. AP meldte at Israel gjennomførte omfattende luftangrep mot Beirut og andre områder i Libanon, bare timer etter at våpenhvilen var kunngjort.

Ifølge AP beskrev Israel dette som den største koordinerte angrepsbølgen i denne delen av konflikten så langt. Libanons helseminister opplyser at flere hundre er drept eller skadet etter angrepene, ifølge NTB.

Reuters opplyser at Hizbollah på sin side har stanset egne angrep midlertidig, men at gruppen advarer om at våpenhvilen kan rakne dersom Israel fortsetter.

Selv etter kunngjøringen av våpenhvilen fortsetter kampene og ringvirkningene flere steder i regionen. Reuters meldte onsdag at Kuwait aktiverte luftvernet mot en bølge av iranske droner rettet mot blant annet oljeanlegg, kraftstasjoner og avsaltingsanlegg.

Det understreker hvor begrenset og sårbar våpenhvilen foreløpig er.

AP og Reuters beskriver derfor situasjonen som langt mer uklar enn en klassisk stans i krigshandlingene. Angrep har fortsatt både i Libanon og mot mål i Gulfen, og det er fortsatt ikke enighet om sentrale spørsmål som Irans atomprogram, missilkapasitet og den videre sikkerhetsordningen rundt Hormuzstredet.

Les også: Hvem vant egentlig? Voldsom uenighet om Iran og Trump

Fortsatt stor usikkerhet

Markedene reagerte likevel umiddelbart på nyheten om våpenhvile. Reuters meldte at oljeprisen falt kraftig etter kunngjøringen.

Årsaken er først og fremst håp om at trafikken gjennom Hormuzstredet skal normaliseres igjen. Om lag en femdel av verdens oljehandel går gjennom stredet, og enhver lettelse der får store globale utslag.

Den viktigste utviklingen onsdag er at en storkrig mellom USA og Iran ser ut til å være satt på pause. Men dette er ikke fred og heller ikke en endelig avtale – sentrale spørsmål som Irans atomprogram og regionens sikkerhetsstruktur er fortsatt uavklart.

Så lenge Israel fortsetter angrepene i Libanon, gulfstater fortsatt blir rammet, og de grunnleggende stridsspørsmålene mellom Washington og Teheran står uløst, framstår våpenhvilen først og fremst som et midlertidig pusterom – ikke som en varig avslutning på krigen.