EU-kommisjonens president Ursula von der Leyen holdt mandag en pressekonferanse i Brussel der hun kommenterte valgskiftet i Ungarn, den pågående Iran-krigen og energikrisen som rammer europeiske forbrukere.

Det hadde gått knapt timer siden Viktor Orbán erkjente valgnederlaget da von der Leyen mandag morgen møtte pressen. Hun la ikke skjul på at stemningen i Brussel var euforisk.

– Europa er ungarsk i dag. Det ungarske folket har talt, og de har gjenvunnet sin europeiske vei. Det er en seier for grunnleggende friheter, sa von der Leyen, og trakk linjer til Ungarns opprør i 1956 og landets rolle i å rive jernteppet i 1989. Hun varslet at EU-kommisjonen vil gå umiddelbart i dialog med den nye regjeringen til Peter Magyar om frosne EU-midler og nødvendige reformer, men understreket at Magyar først må tre inn i embedet.

– Det ungarske folket fortjener at midlene leveres. La ham komme i posisjon først, sa hun.

Mesteparten av pressekonferansen handlet imidlertid om den pågående krigen i Midtøsten og de økonomiske konsekvensene for Europa. Von der Leyen presenterte dystre tall: på 44 dager har EUs regning for import av fossilt brensel økt med over 22 milliarder euro – uten at Europa har fått en eneste ekstra molekyl energi.

– Det vi ser i Midtøsten er ingen fjern krise. I en verden der alt er koblet sammen, er effektene direkte og umiddelbare. Folk kjenner det på bensinstasjonen, i supermarkedet og på strømregningen, sa von der Leyen.

Stengingen av Hormuzstredet beskrev hun som særlig alvorlig.

– Den pågående stengingen av Hormuzstredet er svært skadelig, og gjenopprettelsen av fri navigasjon er av avgjørende betydning for oss, sa hun. Hun takket Pakistan for rollen landet har spilt i å få frem en våpenhvile, men advarte om at forhandlingene nå står stille, og at fortsatte angrep på Libanon truer med å spore av hele fredsprosessen.

– Sikkerhet er udelelig. Du kan ikke ha stabilitet i Midtøsten eller Gulfen mens Libanon brenner, sa von der Leyen.

For å møte energikrisen varslet von der Leyen en rekke tiltak som skal presenteres for EUs stats- og regjeringssjefer på et uformelt toppmøte på Kypros neste uke. Tiltakene inkluderer koordinert fylling av gasslagre blant medlemslandene, frigjøring av oljelagre og mer fleksible statsstøtteregler – sistnevnte ønsker hun på plass allerede i april. Støttetiltak til sårbare husholdninger og bedrifter må ifølge von der Leyen være målrettede, raske og midlertidige.

– Det minst kostbare energien er den som ikke brukes. Vi må redusere etterspørselen, sa hun.

På lang sikt pekte von der Leyen på Europas avhengighet av fossilt brensel som den grunnleggende utfordringen. Fornybar energi og kjernekraft utgjør nå over 70 prosent av EUs strømproduksjon, men von der Leyen understreket at Europa henger etter USA og Kina på elektrifisering av økonomien. Hun trakk særlig frem små modulære reaktorer – såkalte SMR-er – som en lovende teknologi for å sikre stabil grunnlast ved siden av fornybar energi.

– Den eneste varige veien ut av fossil avhengighet er å modernisere. Å elektrifisere Europa betyr å gjøre Europa mer uavhengig, sa hun.