Europeiske Nato-nasjoner har innledet uformelle samtaler om hvordan alliansen kan fungere dersom USA trekker seg ut – samtidig som presset fra president Donald Trump på økt europeisk ansvar for egen sikkerhet fortsetter.

Ifølge Wall Street Journal pågår det nå diskusjoner om en mulig «europeisk Nato», der eksisterende militære strukturer i alliansen videreføres, men med langt større ansvar på europeisk side.

Bakgrunnen er gjentatte signaler fra Trump om at USA kan trekke seg ut av Nato, eller unnlate å komme europeiske allierte til unnsetning.

Diskuterer ny byrdefordeling

Samtalene beskrives som uformelle, men involverer flere sentrale land, blant dem Sverige og Finland. Målet er å sikre at Europa fortsatt kan opprettholde militær avskrekking – også uten amerikansk støtte.

Finlands president Alexander Stubb og Sveriges utenriksminister Maria Malmer Stenergard bekrefter utviklingen og omtaler samtalene som en del av en større omstilling i Nato.

Dermed peker flere europeiske land nå eksplisitt på behovet for å ta en større del av ansvaret for egen sikkerhet – noe som i flere år har vært et sentralt krav fra amerikansk side.

Presset på europeiske Nato-land er ikke nytt. Donald Trump har gjennom flere år kritisert allierte for å bruke for lite på forsvar, og for i praksis å lene seg på amerikansk militærmakt.

USA står fortsatt for om lag to tredeler av Natos samlede forsvarsutgifter, ifølge Nato-tall. Samtidig har Trump lenge presset medlemslandene til å oppfylle målet om å bruke minst 2 prosent av BNP på forsvar.

I 2024 og 2025 har et økende antall europeiske land nådd dette målet, etter en kraftig opptrapping av forsvarsbudsjettene de siste årene, ifølge Reuters. Blant landene som nå ligger på eller over målet er også Norge.

Les også: Trump skal diskutere Nato-exit etter Iran-strid

Økende europeisk opprustning

Tallene viser samtidig en tydelig utvikling: Europeiske Nato-land og Canada økte forsvarsutgiftene med rundt 20 prosent fra 2024 til 2025, i takt med økt geopolitisk usikkerhet og krigen i Ukraina.

Til tross for dette er forskjellen fortsatt betydelig. USA bruker fortsatt en langt større andel av BNP på forsvar enn europeiske land, og har i tillegg et langt større samlet militært apparat.

Trump har over en lengre periode signalisert at USA ikke ønsker å bære hovedtyngden av kostnadene alene. Han har også tatt til orde for at Nato-land bør øke forsvarsbudsjettene ytterligere – i enkelte tilfeller opp mot 5 prosent av BNP.

Spenningen mellom USA og europeiske Nato-land har samtidig blitt spesielt forsterket av den pågående konflikten med Iran. Flere europeiske allierte har vært tilbakeholdne med å støtte amerikanske militære tiltak, blant annet i forbindelse med blokaden av iranske havner og operasjoner i Hormuzstredet.

Dette har skapt økende friksjon internt i alliansen, og bidratt til at president Donald Trump på nytt har luftet muligheten for å trekke USA ut av Nato.

Retningen er likevel tydelig over tid. Nato-landene ble i 2025 enige om et nytt langsiktig mål om å bruke opptil 5 prosent av BNP på forsvar og sikkerhet innen 2035, hvor 3,5 prosent skal gå til direkte militære formål, ifølge Nato.

Tidligere har særlig Tyskland motsatt seg ideen om en mer selvstendig europeisk forsvarsstruktur, og har ønsket å bevare USA som sikkerhetsgarantist. Ifølge Wall Street Journal har dette nå begynt å endre seg. Tysklands forbundskansler Friedrich Merz skal ha justert sitt syn, noe som åpner for bredere europeisk enighet om å ta større ansvar.

Les også: Rubio varsler NATO-gjennomgang etter Iran-operasjonen

Usikkerhet om Nato-fremtiden

Økt europeisk forsvarsinvestering har over flere år vært et kjernepunkt i Trumps kritikk av Nato, og danner bakteppet for de pågående europeiske samtalene.

Samtidig er det ikke full enighet i Europa. Flere land, som Portugal, avviser ideen om en egen europeisk forsvarsstruktur og understreker fortsatt betydningen av Nato-samarbeidet med USA.

De pågående samtalene reflekterer en økende usikkerhet rundt Natos fremtidige rolle – særlig i lys av Trumps uttalelser om alliansen.

Samtidig peker utviklingen mot en mer langsiktig endring, der Europa i større grad må forberede seg på å håndtere egen sikkerhet – enten i samarbeid med USA, eller i større grad på egen hånd.

Les også: Flytter penger fra velferd til krig – USA nærmer seg halvparten av verdens militærutgifter