Stadig flere nordmenn gifter seg igjen etter koronabunnen. Men bak bryllupsoppturen skjuler det seg en kraftig generasjonsendring: Blant kvinner i starten av 20-årene har førstegangsgifte-raten falt med nær 90 prosent siden midten av 1980-tallet.
I 2025 ble det inngått 21.574 ekteskap – det høyeste antallet siden 2017, ifølge ferske tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB).
Flere gifter seg igjen
På 1980-tallet var det fortsatt vanlig at kvinner giftet seg i starten eller midten av 20-årene. I dag er bildet et helt annet. Ekteskapet er ikke borte, men det er flyttet kraftig oppover i alder.
Før var ekteskapet ofte starten på voksenlivet.
I 2025 ble det inngått 21.574 ekteskap i Norge. Det er 438 flere enn året før. SSB omtaler økningen som en videreføring av oppgangen de siste årene. Antallet ekteskap er nå på sitt høyeste nivå siden 2017.
Det betyr likevel ikke at Norge er på vei tilbake til en tid der ekteskapet var en naturlig del av tidlig voksenliv. For samtidig som flere gifter seg, viser tallene at selve ekteskapet har endret karakter.
Ifølge SSB-rådgiver Karstein Sørlien økte både ekteskap, skilsmisser og separasjoner i 2025, samtidig som nivåene fortsatt er lavere enn for 20 år siden. Han peker på senere etablering og at ekteskapet ikke står like sterkt i samfunnet som før.
Unge kvinner gifter seg ikke lenger
Den tydeligste endringen kommer når man ser på hvem som gifter seg for første gang.
I 1986 ble det registrert 70 førstegangsvigde kvinner per 1.000 kvinner i alderen 20–24 år. I 2025 var tallet nede i 8,5. Det tilsvarer et fall på rundt 88 prosent.
Også blant kvinner i slutten av 20-årene er nedgangen kraftig. I 1986 var førstegangsgifte-raten blant kvinner på 25–29 år drøyt 93 per 1.000. I 2025 var den redusert til rundt 32 per 1.000.
Det er et fall på omtrent to tredeler.
Med andre ord: Det unge ekteskapet er blitt et unntak snarere enn normalen.
Det betyr ikke at kvinner ikke gifter seg. Det betyr at de gjør det senere.
30-årene er blitt den nye giftealderen
Der kvinner i 20-årene tidligere dominerte ekteskapsstatistikken, er tyngdepunktet nå skjøvet oppover. I 2025 var førstegangsgifte-raten høyere blant kvinner i alderen 30–34 år enn blant kvinner i alderen 25–29 år.
For kvinner mellom 30 og 34 år lå raten på 40,7 per 1.000 i 2025. For kvinner mellom 25 og 29 år var den 31,6.
Det er en markant sosial forskyvning. Der ekteskapet tidligere ofte markerte inngangen til voksenlivet, kommer det nå oftere etter at voksenlivet allerede er godt i gang.
SSB peker selv på utdanning, arbeid og senere etablering som sentrale forklaringer.
Det er lett å lese ekteskapstallene som et tegn på at ekteskapet er på vei tilbake. Det er delvis riktig. Men det er ikke det gamle ekteskapet som kommer tilbake.
Tallene peker snarere mot et samfunn der bryllupet i stadig større grad har blitt et senere livsvalg. Ikke nødvendigvis noe man gjør før man etablerer seg, men noe man gjør etter at mye allerede er etablert.
Først utdanning. Så jobb. Så bolig. Ofte samboerskap. Kanskje barn. Så ekteskap.
Forskyvningen gjør at 2025-tallene får en dobbel betydning. På overflaten viser de flere bryllup. Under overflaten viser de at ekteskapet har mistet mye av rollen det tidligere hadde blant unge voksne.
Blant kvinner i starten av 20-årene er det nå svært få som gifter seg sammenlignet med tidligere generasjoner. Blant kvinner i 30-årene holder ekteskapet seg langt sterkere.
Les også: Dysfunksjonelle forhold: Når taushet brukes som straff (+)
Flere gifter seg over 40
Utviklingen stopper heller ikke ved 30-årene. Mens førstegangsgifte-raten blant kvinner i 20-årene har falt kraftig, har den faktisk økt blant kvinner i 40-årene sammenlignet med midten av 1980-tallet.
Blant kvinner i alderen 40–44 år var førstegangsgifte-raten 11,8 per 1.000 i 1986. I 2025 var den 19,1 per 1.000.
Det er en økning på rundt 62 prosent.
Dette understreker poenget: Ekteskapet er ikke nødvendigvis borte fra nordmenns liv. Det er bare flyttet til en annen fase av livet.
Der tidligere generasjoner ofte giftet seg før livet var ferdig formet, gifter flere seg nå etter at livet allerede har tatt form.
Les også: Slik redder du forholdet: – Snakk sammen og ligg sammen
Borgerlige vigsler dominerer
Også måten nordmenn gifter seg på har endret seg. I 2025 ble det inngått 21.574 ekteskap totalt. Av disse var 9.999 borgerlige vigsler, ifølge SSBs statistikk.
Den norske kirke sto for 7.404 vigsler, mens tros- og livssynssamfunn utenfor Den norske kirke sto for 2.275. I tillegg ble 1.816 ekteskap inngått i utlandet.
Borgerlige vigsler er dermed den største kategorien.
Samtidig var det ikke de borgerlige vigslene som sto bak veksten fra 2024 til 2025. Antallet borgerlige vigsler gikk svakt ned, mens vigsler i Den norske kirke økte med 257. Andre tros- og livssynssamfunn økte med 185.
Det gjør bildet mer sammensatt: Nordmenn gifter seg oftere igjen, men ikke nødvendigvis på én bestemt måte.
Les også: Ekteskap kvinner imellom går oftest dukken
Ekteskapstallene peker oppover igjen
Tallene fra SSB viser dermed to ting samtidig.
På den ene siden: Ekteskapstallene peker oppover igjen. Antallet inngåtte ekteskap er høyere enn på mange år.
På den andre siden: Det er ikke unge voksne som driver utviklingen.
Ekteskapet er blitt eldre, senere og mindre selvsagt. Det er ikke lenger like tett knyttet til overgangen fra ungdom til voksenliv. I stedet ser det i økende grad ut til å være noe som kommer etter at utdanning, arbeid, bolig og familieliv allerede er på plass.
Før var ekteskapet starten på voksenlivet. Nå kommer det ofte etter at voksenlivet allerede er etablert.