Dette er et essay.
Undersøkelser i USA viser at mange tenåringer bruker 7 timer eller mer av dagen på nettmedier, sosiale medier. Ved siden av hvor mye tid barn og tenåringer bruker på nettmedier, er det en mengde studier som viser at de presterer stadig dårligere i lesing, regning, sosiale ferdigheter og fysisk og mental form. De fallende prestasjonene settes i sammenheng med overdreven bruk av nettmedier.
Opplysningen om tenåringens bruk av tid på nettet stammer fra undersøkelsen til Monitoring the Future (MtF) i 2024 som viser at en av fire 14-åringer bruker daglig 7 timer eller mer på sosiale medier. Ifølge det amerikanske folkeregisteret var det i 2024 fire millioner 14-åringer i USA, og en million av dem brukte altså sju timer eller mer daglig på nettet.
«Monotoring the Future» er et kontinuerlig undersøkelsesprogram der man legger fram resultatene en gang i året. Resultatene fra 2024 viser at 14-åringene er de tenåringene som bruker mest tid på nettet og sosiale medier. Ser man på jentene på dette alderstrinnet, bruker de enda mer tid. En av tre jenter bruker 7 timer eller mer på nettet.
Det er også forskjeller i tidsbruken mellom etniske og sosio-økonomiske grupper. Halvparten av de ”svarte” jentene på dette alderstrinnet bruker daglig mer enn 7 timer på nettet, mens mer enn en av tre jenter med latin-amerikansk bakgrunn har den samme tidsbruken og en av fem ”hvite” jenter. Også flere ”svarte” og latinske gutter bruker mer tid på nettet enn ”hvite” gutter. Tallene viser også at tenåringer fra lavere sosialøkonomiske lag er mer på sosiale medier enn tenåringer høyere oppe på den sosiale rangstigen.
BARNS OPPVEKST I STERK ENDRING
The Institute for Family Studies har nylig publisert en fersk rapport om hvor mye tid amerikanske barn bruker på sosiale medier. Rapporten ser ut til å være bygd på den kontinuerlige og årlige undersøkelsen til Monotoring the Future. Både rapporten og undersøkelsen konkluderer med at forholdene for barns oppvekst i USA er i sterk omforming.
På bakgrunn av informasjonen fra de to amerikanske institusjonene er det ganske lett å slutte seg til at det er få begrensninger på nettbruken til amerikanske barn. Samtidig pålegges barna mer kontroll med det de foretar seg når de ikke er tilkoplet nettet og beveger seg utenom heimen og sine egne nabolag. Dette bekrefter det som sosialpsykologen Jonathan Haidt beskriver i boka si,”The Anxious Generation” (2024), nemlig at barn og tenåringer er overbeskyttet i den virkelige verden og underbeskyttet i den virtuelle verden.
Allerede i boka ”The Coddling of the American Mind” (i 2019, skrevet sammen med Greg Lukianoff) viste Jonathan Haidt hvordan amerikanske barn og ungdommer beskyttes mot å hente erfaringer fra praktisk hverdagsliv, ut fra en forestilling om at barn er så sårbare slik at de ikke er i stand til å mestre hverdagens problemer. Denne studien var nok mest bygd på oppvekstforhold for barn i den amerikanske middelklassen, der venstrepolitiske teorier om barns sårbarhet har fått en ganske opphøyd status.
I sin bok fra 2024 viser Haidt hvordan tendensene, påpekt i den første boka, ble forsterket da nettmediene trådte fram på den amerikanske barndomsarenaen. Det skyldes særlig introduksjonen av smart-telefonen og nettbrettet, som gjør at barns liv og erfaringer i enda sterkere grad blir virtuelle og til noe som leves ut inne i heimen der barna mye av tiden er opptatt med tilbudene i sosiale medier.
BEGRENSNINGER PÅ Å VÆRE UTENDØRS
Rapporten til det amerikanske familieinstituttet, viser at barna allerede i 3-årsalderen er på nettet. De med foreldre som mener at barna kan bruke tida til noen annet enn å være på nettet, lar i gjennomsnitt sine 3-åringer være på nettet 3,5 timer i uka. Men foreldre, som er mer positivt innstilt til nettbruk, lar sine 3-åringer være på nettet i gjennomsnitt 6 timer i uka.
Nesten halvparten av 3-åringene bruker nettbrett, iPad eller Kindle, og mange av disse barna har ingen begrensninger på bruken. I 11-årsalderen er smart-telefonen blitt barnas vanligste nett-tilgang, og mange av barna har heller ikke da blitt pålagt begrensninger i bruken av mobiltelefonene.
Hvor lang utdanning foreldrene har, virker inn på i hvor stor grad de setter grenser for barnas nettbruk. Foreldre med høyere og spesialisert akademisk utdanning er mer tilbøyelig til å begrense skjerm- og mobiltelefonbruk for barn over 10 år enn foreldre med lavere utdanning. Men foreldre med høyere utdanning er mer liberale og dermed mot strengere tilsyn med nettbruken til unger i alderen 8-12 år. Alt i alt viser rapporten at barnas tid på nettet øker med alderen. Når de er 17 år gamle. tillates de å være nesten 20 timer i uka på nettet, noe som altså er gjennomsnittstall.
Mens foreldrene er mer innstilt på å gi ungene større frihet på nettet, er de mer restriktive med å la ungene bevege seg fritt utenfor nabolaget. Dette stemmer overens med det Jonathan Haidt legger fram i sine bøker, der konklusjonen er at friheten til å være på nettet, er større enn friheten til å være ute og leke og bevege seg utenfor nabolaget. Selv om de er 17 år, er det om lag 60 prosent av tenåringene som ikke får lov til å bevege seg alene utenfor nabolaget, men må være sammen med en voksen person.
RYSTENDE OPPLYSNINGER OM BARN
De om står bak undersøkelsen til Monotoring the Future, påpeker at det er det flere forhold som kan påvirke resultatet av spørreundersøkelsene. Det kan være feilkilder i utvalget av respondenter og hva slags strøk respondentene bor i. Alle bystrøk er neppe like farlige/ufarlige å bevege seg i, skulle man tro.
I undersøkelsen blir det for eksempel ikke spurt om kriminalitet i relevante byområder, heller ikke om det er byområder med stor gjennomtrekk av fremmede folk. Men siden utvalget i undersøkelsen er så stort, 24.000 foreldre og 40.000 barn, så tror ikke forskerne at de nevnte feilkildene kan bortforklare det overordnede mønsteret som trer fram. Allikevel, 60 prosent som må ha voksen ledsagelse når de beveger seg utenom nabolaget, er en oppsiktsvekkende prosentandel. Det er derfor vanskelig å se bort fra at en stor del av amerikanske tenåringer ikke har noen særlig frihet på dette området.
Undersøkelsen fra Monotoring the Future og rapporten fra Institute for Family Studies konsentrerer seg om hvor mye tid barn og tenåringer bruker på sosiale medier, og hvordan sosiale medier gjør at barns kontakt med den ”virkelige” verden innsnevres. Men det er god grunn til å tro at denne omleggingen av barns atferd også har andre og mer konkrete konsekvenser.
Kulturskribenten Ted Gioia har samlet undersøkelser som har med barn og ungdommers atferd å gjøre og som viser hva slags følger nett-teknologien for barn og ungdoms oppvekstforhold. Gjennom alle år har man hørt at barn og unge befinner seg i en risikosone, og det er lett å avvise slike advarsler som unødig framkalling av frykt. Men det Gioia har funnet, har gjort ham rystet, for denne gangen bygger faretegnene på noe helt annet enn tidligere. Det som er forskjellig, er barns og ungdommers bruk av nettet med apparater som mobiltelefoner og nettbrett. Og farene i dag befinner seg bokstavelig i hjemmene til folk, mener han, der medieselskaper, som er noen av de største selskapene i dagens verden, nærmest driver klappjakt på dagens oppvoksende slekt, gjennom nettplattformer som Instagram, Snap Chat, Tik Tok og Youtube osv.
DE 30 UNDERSØKELSENE
De 30 undersøkelsene som Gioia har samlet, er også lagt fram på nettstedet After Babel. Det er publikasjonen der sosialpsykologen Jonathan Haidt og forskergruppen hans presenterer sine forskningsresultater som nettopp går på konsekvensene av nettbruken til barn og tenåringer. Haidt & co er blant annet opptatt av hvilke følger nettbruken får for barns fysiske og mentale helse og deres evne til å konsentrere seg, til å skaffe seg boklig lærdom og evnen til å omgås andre barn og voksne.
Her følger noe av resultatene fra de undersøkelsene som Gioia refererer til:
Amerikanske barn i gjennomsnitt leker utendørs bare 4-7 minutter om dagen. Det er mindre enn den tiden straffanger får til lufting i amerikanske fengsler, mener Gioia. Og tida barn er sammen med venner er halvert i løpet av ti år.
Barn begynner på skolen med autismelignende symptomer på grunn av nettapparater som nettbrett og mobiltelefoner. Disse symptomene kan i tillegg skyldes mødres bruk av nettapparater når de ammer ungene og som svekker deres blikk-kontakt med barna.
I stedet for å leke med leketøy eller andre barn ser barn på videoer med andre barn som leker. Maken til passivisering har ikke vært registrert tidligere i historien, mener Gioia.
Mangel på fysisk bevegelse og all stillesittingen, mens barna er på nettet, gjør at fedme blant barn og ungdom nærmest har økt med rakettfart de siste årene. Mangel på fysisk aktivitet er i noen tilfelle så ekstrem at lærere rapporterer om barn som er så svake i hendene at de ikke greier å holde en blyant, ei penn, en gaffel eller ei skje. Noen er ikke i stand til å bruke et toalett alene og klarer ikke å henge jakka si på en knagg eller er i stand til å kjenne igjen sitt eget navn når det skrives. Og barna har dårligere hukommelse og svekkede evner for å lære.
Leseferdighetene til amerikanske skolebarn og studenter er på bunn-nivå. En tredel på skolens grunn-nivå kan ikke lese skikkelig. Enkelte nettsteder har som eneste tilbud å vise videoer der andre barn driver med lek. 85 prosent av barn og tenåringer holder på med videospill på nettet, og 80 prosent av dem sier de blir nett-trakassert når de driver med slike spill. 60 prosent av barn i alderen 8 til 17 år sier de er bekymret for at noen bruker kunstig intelligens (KI) for å konstruere upassende bilder av dem.
Nett-overgrep mot barn har økt dramatisk. Nettkriminalitet mot barn er doblet i løpet av ett år, melder National Center for Missing and Exploited Children. Og på toppen av det hele har man, i store medieselskaper som Meta, i mange år har vært klar over at deres sosiale medier er skadelig for barn. Men de prøver å skjule dette for utenforstående, medregnet en Kongress-komité, mener Gioia. Og er det slik vi ønsker å ha det, spør han?
HVA KAN GJØRES?
Gioia mener at det amerikanske samfunnet ennå ikke har sett de fulle konsekvensene av denne utviklingen, og ingen slipper unna dem. Men han mener at mange av disse problemene kan tas tak i og bekjempes også på den amerikanske grasrota, og at mange foreldre, skoler og samfunn allerede er i gang for å utvikle mottiltak.
Konklusjonen i rapporten fra Institute for Family Studies er at det gjenstår mye arbeid for å utvikle regler og normer som kan veilede foreldrene til en sunnere oppvekstpraksis for barna. Det gamle paradigmet der man skilte mellom barn. som blir akterutseilt på grunn av dårlig tilgang til nettet, og de med god tilgang til nettet, kan ikke lenger ses på som meningsfullt. For i dag der det nærmest er et privilegium for foreldre som kan sette grenser for barnas nettbruk og heller oppmuntre dem til vanlig, gammeldags lek.
For Jonathan Haidt og hans kolleger på nettstedet After Babel er det nettopp passiviseringen av den oppvoksende slekt, nettselskapenes påvirkningskraft og de uheldige konsekvensene av barns og ungdommer nettbruk, som er tema for forskningen deres og deres tilråding om å begrense bruken av sosiale medier for barn og tenåringer. Slike begrensninger er allerede innført i land som Australia med en aldersgrense på 16 år for å bli registrert som bruker av sosiale medier. Den norske regjeringen har foreslått en aldersgrense på 15 år.
Det er all grunn til å stille spørsmål om hva som kan gjøres med den situasjonen som er oppstått, ikke bare i USA, men i andre vestlige land hvor barn vokser opp i samfunn der alt som minner om gammelt og normal barneoppdragelse, er forsvunnet i laupskausen av venstreradikal transkjønns-politikk, med innføringen av sosialt kjønn, pride-parader og woke-ideologi der vitenskapelighet og alt som heter kjønnsnormalitet er opphevet og gjort til syndebukk for samfunnsproblemer. Det man kan etterlyse, er vel heller at flere enn Ted Gioia, Jonathan Haidt og det amerikanske instituttet for familiestudier engasjerer seg i saken. Men det er godt mulig at det er for seint å gjøre noe, for som Gioia sier: Maken til dette har ikke vært registrert før i historien.
Her er ei liste over flere av de kildene som Gioia har brukt i sin oversikt:
Children Should Be Outside for 4-6 Hours Every Day — 1000 Hours Outside
Insights | Institute for Family Studies
Heraldsun.com.au | Subscribe to the Herald Sun for exclusive stories
Problems with Youth Sports that Cause Kids to Quit
Boys are playing less sports than before. What can we do? – American Institute for Boys and Men
Mental Health in Infants and Young Children: Pediatric Mental Health Minute Series
6942b8296d944032541aa814_State-of-the-Youth-Report-2025.pdf
Teens and Video Games Today | Pew Research Center
Spike in online crimes against children a “wake-up call”
Kids’ Social Media Use Linked to Lower Reading and Memory Scores, Study Suggests
Math Alert: Nearly Half of Class 6 Students Don’t Know Tables Up to 10 | Times Now
Unsealed court docs allege Meta knew for years about harms to young users
Meta ignored warnings on Instagram’s harm to teens, whistleblower says | CNN Business
iNyheter trenger din støtte. Tegn abonnement eller støtt oss på Vipps 763291 bank 1506.80.92768 eller PayPal
Lærere redde for å ytre seg – sier heller ikke hva som er «forbudt» å si