Professor Hilde Henriksen Waage mener Israel etter 7. oktober 2023 har brukt krigen mot Hamas til å endre maktbalansen i hele Midtøsten.
I en podkastsamtale med Ole Asbjørn Ness beskriver hun et Israel som ikke bare fører krig på Gaza, men som samtidig har styrket grepet om Vestbredden, angrepet Hizbollah i Libanon, bombet mål i Syria og svekket Iran.
Waage, som er professor i historie ved Universitetet i Oslo og i en årrekke har forsket på Midtøsten-konflikten og fredsforhandlinger, er ikke i tvil om hvordan hun leser utviklingen.
– Israel er veldig gode på krig, og de er veldig dårlige på fred, sier hun.
Hun understreker samtidig at Hamas’ angrep 7. oktober var et grusomt terrorangrep.
– Terror og vold er noe som skal fordømmes på det sterkeste, sier Waage.
Men hun mener angrepet også må forstås i en større sammenheng. Ifølge Waage var palestinerne i ferd med å bli glemt, samtidig som USA, Israel og Saudi-Arabia nærmet seg en normaliseringsavtale. I tillegg peker hun på desperasjonen på Gaza og radikaliseringen av Hamas-ledelsen.
– Jeg tror det er helt klart at desperasjonen på Gazastripen, glemt av verden, det at USA og Israel var i ferd med å få til en normaliseringsavtale med Saudi-Arabia, som ville bety at palestinerne ville vært glemt og over og ut, alt det i tillegg til den desperasjonen og den ekstreme radikaliseringen av lederskapet til Hamas på Gaza, sier hun.
– Israel benyttet anledningen
Waage mener Israels respons etter 7. oktober ikke bare handlet om å slå tilbake mot Hamas.
– Israels svar var å nærmest benytte anledningen til å foreta et oppgjør med palestinerne på Gaza nærmest én gang for alle, sier hun.
Hun beskriver krigen på Gaza som en del av et større historisk mønster. Ifølge Waage har Israel lenge ønsket å utvide sitt territorium og samtidig håndtere det hun kaller «palestinaproblemet».
– De vil ha landet, men de vet ikke hva de skal gjøre med menneskene som bor der, sier hun.
Waage mener dette er kjernen i konflikten: Israel ønsker kontroll over landet, men palestinerne forsvinner ikke.
– Det er der vi er i dag på Gazastripen, sier hun.
I samtalen trekker Ness frem at mange israelere kan se på Gaza som et uløselig sikkerhetsproblem. Waage avviser likevel tanken om at palestinerne på Gaza i utgangspunktet er en samlet terroristisk masse som bare ønsker Israels utslettelse.
– Det er jo en stor løgn at de to millioner palestinerne som bodde der, at de i utgangspunktet er en gjeng med terrorister som bare vil ha Israels utslettelse for øye. Det er jo bare en av de mange propagandaløgnene til Israel, sier hun.
Vestbredden som «danskepølse»
Et sentralt punkt i Waages analyse er utviklingen på Vestbredden. Hun beskriver området som stadig mer oppstykket av israelske bosettinger, veier, tunneler og militær kontroll.
Waage viser til at bosettingene ikke først og fremst er små utposter eller campingvogner, slik ordet «bosettinger» kan gi inntrykk av.
– Dette er jo delvis byer på størrelse med Porsgrunn by, sier hun.
Hun beskriver et system der israelere og palestinere i praksis bruker ulike veier. Veier, broer og tunneler forbinder de israelske bosettingene med Israel, mens palestinere med palestinske skilter ikke kan bruke dem.
– Disse veiene stykker opp Vestbredden i mindre og mindre biter, sier Waage.
Hun sammenligner Vestbredden med en salami, der det røde kjøttet er det palestinske området, mens fettklumpene er bosettingene, veiene og tunnelene. Men hun retter raskt på bildet.
– Vestbredden ser ut som en danskepølse. Den er enda mer fettete, fordi det er flytende fett ut i det røde kjøttet, sier hun.
Poenget hennes er at det ikke lenger finnes et sammenhengende palestinsk område.
– Det finnes ikke lenger noe sammenhengende palestinsk område. Hvis du har vært der og kommet fra Norge, så får du fullstendig hakeslepp, sier Waage.
Hun trekker særlig frem det såkalte E1-området ved den store bosettingen Ma’ale Adumim utenfor Jerusalem. Dersom dette området bygges ut, mener Waage at det vil dele Vestbredden fysisk og skille palestinerne fra Øst-Jerusalem.
– Hvis Israel nå igangsetter denne byggingen, da hvis noen trodde det var håp for noen palestinsk stat, så kan jeg fortelle alle at den er allerede død, men nå er den i hvert fall steindød, sier hun.
– De får lov til å gjøre det
Waage skiller mellom ulike typer bosettere. Mange israelere har ifølge henne flyttet til bosettingene fordi staten har tilbudt billige boliger og økonomiske fordeler.
Men hun mener en voksende gruppe ideologiske bosettere er langt farligere.
– De har Gud på sin side, og de har alle rettigheter på sin side, sier hun.
Hun beskriver bosettere som angriper palestinere, ødelegger olivenlunder og kaster familier ut av husene deres.
– De dreper, de røsker opp olivenlunder, de går til angrep på skolebarn. Det er altså så stygt at det ikke er til å tro når du kommer fra Norge, sier Waage.
Ifølge henne skjer dette med beskyttelse fra israelske myndigheter.
– De får lov til å gjøre det og blir beskyttet av den israelske hæren og den israelske regjeringen, sier hun.
Hizbollah og Libanon
Etter Gaza og Vestbredden retter Waage blikket mot Libanon. Hun mener Israel etter hvert har beveget seg fra krigen mot Hamas til et bredere oppgjør med sine regionale fiender.
– Når det først er i gang, så skjønner vi etter hvert at her har Israel tenkt å ta alle sine fiender på én gang, sier hun.
Hun forklarer Hizbollahs fremvekst som et resultat av Libanons svake stat, palestinsk militær aktivitet fra libanesisk territorium og Israels invasjon av Libanon i 1982. Ifølge Waage vokste Hizbollah frem blant fattige sjia-muslimer i Sør-Libanon som hadde fått nok av å bli overkjørt av både Israel og palestinske grupper.
– Hizbollah ble på en måte regjeringen, velferdsorganisasjonen, de drev sykehus, barnehager, ga penger og drev med militære aksjoner og terror mot Israel. Alt på en gang, sier hun.
Waage mener Israel nå forsøker å slå Hizbollah så hardt at organisasjonen ikke lenger kan utgjøre samme trussel.
– Israel har egentlig ikke tenkt å legge ned våpnene når det gjelder Libanon, sier hun.
Ness spør om Israel kan komme til å okkupere Sør-Libanon opp til Litani-elven. Waage mener det finnes sterke krefter i Israel som ser også Sør-Libanon som en del av et større Israel.
– Det er mange ideologisk drevne bosettere og andre som mener at Sør-Libanon også er en del av dette Eretz Israel, dette store Israel, sier hun.
Syria og rollen som «spoiler»
Waage mener også Syria inngår i det samme bildet. Etter Bashar al-Assads fall beskriver hun en region i endring, men sier Israel ikke har ønsket å gi den nye syriske ledelsen noen reell sjanse.
Hun omtaler Syria som et land med et brutalt regime og en grusom borgerkrig bak seg, men mener Israels politikk likevel bidrar til å ødelegge muligheter for stabilisering.
– Israel spiller i denne Midtøsten-regionen rollen som en spoiler, sier Waage.
Med det mener hun en aktør som ødelegger avtaler, fredsprosesser og forsøk på stabilisering fordi den mener den oppnår mer gjennom militærmakt.
– Sjansene for den nye syriske regjeringen, den stakkars regjeringen i Libanon, Hizbollah, Hamas på Gaza eller palestinske myndigheter på Vestbredden til å lykkes med noe som ligner på fred eller forsoning eller fremgang, det sørger faktisk Israel helt bevisst for å ødelegge, sier hun.
Iran som fiendebilde
Til slutt kommer Waage til Iran. Hun beskriver det iranske regimet som undertrykkende og brutalt mot egen befolkning, men avviser at Iran har vært en reell eksistensiell trussel mot Israel.
– Det er ingen tvil om at det regimet som kom til makten etter revolusjonen i 1979, er et helt grusomt regime mot sin egen befolkning, sier hun.
Men hun mener Israel, og særlig Benjamin Netanyahu, har brukt Iran som et strategisk fiendebilde.
– Det er jo da på 90-tallet at Benjamin Netanyahu finner ut at her trenger Israel en ny fiende. De må ha en ny fiende så de får blikket vekk fra disse forhandlingene med palestinerne, sier Waage.
Ifølge henne ble Iran etter hvert definert som Israels store eksistensielle fiende.
– Det er bare tull, rett og slett, sier hun.
Waage peker på at Iran riktignok har bygd opp raketter, støttet allierte grupper og utviklet sitt atomprogram, men hun mener maktforholdet mellom Israel og Iran likevel ofte fremstilles feil i Vesten.
Avviser David-mot-Goliat-fortellingen
Et hovedpoeng for Waage er at Israels selvbilde som den lille, truede David mot den arabiske Goliat ikke stemmer med historien.
Ness oppsummerer den israelske fortellingen slik: Israel ser på seg selv som en liten stat i et røft nabolag, omgitt av fiender som nekter landet fred. Derfor må Israel være sterkere enn alle andre.
Waage mener dette bildet er misvisende.
– Den som alltid har vært den sterke, det er Israel, sier hun.
Hun sier hennes forskning bygger på israelske, amerikanske, britiske og norske arkiver, og at det nettopp er i Israels egne dokumenter hun finner grunnlaget for sin analyse.
– Det jeg finner, dokumenterer og belegger hos Israel selv, sier hun.
Waage mener Israel historisk har vært den parten som vinner krigene og deretter også vinner ved forhandlingsbordet.
– Det er alltid Israel som har vunnet krigene, og den som vinner ved forhandlingsbordet. Og så er det alltid palestinerne og de arabiske landene som sitter igjen med svarteper, sier hun.
– Smarte, dyktige, strategiske og langsiktige
Ness peker på at Israels militære og etterretningsmessige operasjoner kan fremstå imponerende dersom man ser bort fra moral og menneskelige lidelser.
Waage svarer at «imponerende» bare gir mening dersom man ser på det som et dataspill.
– Hvis du tenker at dette er ordentlige mennesker av kjøtt og blod, at dette er en verden hvor vi alle skal bo, en økonomi som er sammenvevd og så videre, så er det jo reneste galskap, sier hun.
Samtidig anerkjenner hun Israels evne til å tenke strategisk.
– Israel er smarte, dyktige, strategiske, langsiktige. Og så legger jeg alltid til at jeg synes de er slemme, sier Waage.
Hun mener likevel at Israel nå kan ha blitt mer kortsiktig enn tidligere.
Spørsmålet er, sier hun, hvordan Israel skal leve i Midtøsten på lang sikt etter å ha ødelagt så mye rundt seg.
Midlertidig tryggere – men ikke tryggere på lang sikt
Ness spør om Israel er tryggere i dag enn landet var 6. oktober 2023.
Waage svarer at Israel er midlertidig tryggere, fordi Hamas er svekket, Hizbollah er svekket og Iran er svekket.
– På kort og mellomlang sikt har Israel nå svekket sine fiender, sier hun.
Men hun mener Israel ikke har løst sitt grunnproblem.
– De har ikke blitt kvitt palestinerne, så de har egentlig ikke løst noen ting, sier Waage.
Tvert imot mener hun Israel etterlater seg et Midtøsten fullt av nye konflikter, sult, nød og hevnlyst.
– De skaper jo nye tikkende bomber. De skaper jo sult, nød og elendighet, sier hun.
Hun tror ikke palestinerne på Gaza eller Vestbredden etter dette vil strekke ut en hånd og snakke om fredelige løsninger.
– Det er det ingen mennesker i verden som har lyst til etter det Israels naboer nå har opplevd, sier Waage.
– Hva med litt fred?
Mot slutten vender Waage tilbake til sitt eget fagfelt: fredsforhandlinger. Hun mener alternativet til Israels militære strategi er forhandlinger, avtaler og insentiver også for den svake parten.
– Den eneste veien som nytter, det er egentlig forhandlinger, avtaler, bindende avtaler, sier hun.
Hun mener også tapende og svake parter må få mer enn sanksjoner og pisk.
– De må også få en gulrot. De må også få incentiver til å være med i det gode selskapet, sier Waage.
Selv har hun liten tro på at dette kommer til å skje.
Men hun avslutter likevel med en oppfordring:
– Hva med litt fred? Hva med å satse på litt forhandlinger?