Norske kommuner har ansvar for kritisk infrastruktur som vannforsyning, avløp, arealplanlegging og byggesaksbehandling. Likevel oppfyller ingen kommuner alle lovpålagte krav til sikkerhet og beredskap i teknisk sektor.
Det fremkommer i en ny rapport Menon Economics har laget for NITO.
Rapporten tegner et alvorlig bilde av det som omtales som kommunal klimaberedskap.
Gjennomsnittlig lovoppfyllelse er på rundt 77 prosent, men forskjellene mellom kommunene er store. Særlig små kommuner kommer dårlig ut. Plan- og byggesektoren har lavest lovoppfyllelse, med et gjennomsnitt på 58 prosent, ifølge NITO.
– Denne rapporten viser at innbyggere over hele landet lever med en klimaberedskap som ikke er god nok. Det er alvorlig, og det haster å gjøre noe med det, sier NITO-president Kjetil Lein i en pressemelding.
Kommunestørrelse peker seg ut som den tydeligste forklaringen. Store kommuner oppfyller gjennomgående flere krav enn små kommuner, mens kommuner med under 20.000 innbyggere scorer lavest.
Mange av kommunene som skal håndtere flom, skred, overvann og svikt i teknisk infrastruktur, har samtidig de svakeste fagmiljøene. Samtidig viser rapporten at interkommunalt samarbeid hjelper, særlig innen vann og avløp. Likevel har 79 prosent av kommunene ikke slikt samarbeid. Dermed står mange kommuner alene med oppgaver som krever stadig mer spesialisert kompetanse.
Samtidig øker presset. Klimaendringer gir større risiko for flom, skred og overvann, mens investerings- og vedlikeholdsbehovet i vann- og avløpssektoren er anslått til over 400 milliarder kroner frem mot 2045, ifølge rapporten.
Les også: Nordmenn frykter mer ekstremvær – men har lav tillit til staten (+)
Et av de mer kritiske funnene er at beredskapsplaner ofte ikke følges opp med opplæring og øvelser. Det betyr at kommunene kan ha planer på papiret, uten at beredskapen nødvendigvis fungerer godt nok i praksis.
– Det er alvorlig hvis kommunene må oppleve en krise før god beredskap kommer på plass. Når antallet naturhendelser øker, kan konsekvensene bli langt større enn nødvendig hvis kommunene ikke er forberedt, sier Lein i pressemeldingen.
Interesseorganisasjonen anbefaler økt statlig skattefinansiering til forebygging og klimasikring, bedre rekruttering av ingeniører til kommunal teknisk sektor og mer interkommunalt samarbeid om vann og avløp.
– Ingeniørkompetanse i kommunene kan redde liv. Vi må sørge for at det blir mer attraktivt for ingeniører å jobbe i kommunal teknisk sektor, avslutter Kjetil Lein.
Les også: Dødsfall fra flom halvert siden 1950 – økonomiske tap ned til en tredjedel