Dette er et eksternt innlegg og gir uttrykk for skribentens meninger.

På fredag kunne vi lese at flere politiansatte reagerer på at innloggingssiden til politiets straffesak- og saksbehandlingssystem er dekorert med Pride-flagg.

Personlig er jeg ikke overrasket – verken over Pride-flagget, at politiet viser seg å ikke være politisk nøytralt, eller at politiansatte er redde for å si ifra.

Som jeg viste til i mitt forrige innlegg, har studenter ved Politihøgskolen i flere år blitt indoktrinert i interseksjonalitet og hvite privilegier. For noen år siden kunne vi også lese i Inyheter at politiansatte måtte gjennomgå indoktrineringskurs i rosa kompetanse.

Artikkelen om politiansatte som reagerer på Pride-flagget på innloggingssiden, viser at det finnes flere som er imot den ideologiske kapringen. Det er positivt. Men at noen ansatte er kritiske, endrer ikke retningen politiet har tatt. Mange tror at man trenger et høyt antall «rettroende» for at en institusjon skal bli ideologisk kapret, men det holder at ledelsen og HR-avdelingen er ideologer.

Majoriteten av de ansatte vil underkaste seg ledelsen fordi de er redde – noe som tydelig fremgår av at ledelsen nå «jakter» de som er kritiske. Vi må også huske at Politiets Fellesforbund allerede for ti år siden rådet medlemmene deres til å ikke bli varslere. Daværende leder sa: «Det har vist seg å være skadelig for helsen».

Mange politiansatte vil derfor velge å underkaste seg av frykt for represalier eller å bli presset ut av jobben. De har studert i tre år (noen lenger) for å bli politi. Mange har boliglån og familie å tenke på. Derfor er det naturlig at noen tenker: «Jeg gjør bare jobben min, følger ordre (eller «føringer», som det heter nå)», «jeg kan ikke la kollegaene mine i stikken» og «jeg har boliglån og familie».

Les også: Politifolk reagerer: Pride-flagg møter ansatte i straffesakssystemet

Slike unnskyldninger er menneskelige. Det samme hører jeg når jeg holder foredrag om rosa kompetanse (skeiv teori) og på stand under valgkampen i fjor. Det kommer fra lærere, leger, sykepleiere og andre i det offentlige.

Mitt råd til de i politiet – og andre – som er imot radikaliseringen de nå ser på arbeidsplassen, er å gå sammen med kollegaer som tenker likt og organisere dere. Vi og staten har ikke råd til å miste mange av dere. Jo flere dere er, jo sterkere står dere. Sammen kan dere endre kulturen og få politiet tilbake dit den skal være: en institusjon som er politisk uavhengig.

Les også: Problemet er ideologien, Helgheim

Avslutningsvis vil jeg si til dere: Dere har majoriteten av befolkningen i ryggen. Folk flest ønsker et politi som er politisk uavhengig og som møter alle med likhet for loven – ikke med en mentalitet preget av identitetspolitikk.

Storbritannia viser hva som skjer når politiet blir ideologisk kapret. Det er et skrekkeksempel vi ikke ønsker å følge.

Les også: Så mange polititimer gikk med til kurs i «Rosa kompetanse»